Antiklimakset etter ferien

IMG_2903-0unnamed4
Livet på ferie er helt ok

Ikke uvventet etter en lengre ferie så kommer antiklimakset i møte med hverdagen. Jeg opplevde det samme i fjor etter å ha vært en måned i India. Det var såpass dramatisk (eller patetisk om du vil) at jeg hadde en mini-eksistensiell krise da jeg kom hjem og følte meg mindre sosial de første ukene. Da hadde jeg imidlertid vært på en annen type reise og fokuserte på yoga og meditasjon hele turen så det ble litt mer kultursjokk å igjen tilpasse seg multitasking og en fast timeplan.

Slik er det- og skal det være på ferie. Det skal være litt tilvenning å komme tilbake. Man skal gire ned og fullstendig rømme fra hverdagen. Målet må jo være å lade batteriene uten å ha en full timeplan fra morgen til kveld med ting man «må» gjøre. Likevel går stort sett alltid ferien for fort og «plutselig» er man tilbake i hverdagen.

IMG_2914

Ofte er det imidlertid greit å komme tilbake i en rutine, man blir fort lat av en litt for lang ferie. Jeg vil ikke påstå jeg har presset meg selv like hardt avgårde på trening som før ferien…men- det har vært godt å gjøre mye yoga.

Så må jeg faktisk ta meg selv i at jeg blir flau over å kjenne på dette antiklimakset. Uff stakkars meg- i verdens rikeste land som etter årets sjette (!) utenlandstur kjenner på tomheten i etterkant. Jeg har diskutert dette mye med en nær venninne – våre såkalte i-landsproblemer. Når vi har dekket inn Maslows behovspyramide på de aller fleste områder så tar vi det for gitt og mye vil ha mer. Alle vil jo gjerne helst kjenne at de konstant cruiser på de øverste nivåene av pyramiden. Nå skal man selvsagt ikke kimse over mentale helseproblemer som er mer utbredt i I-land enn i U-land, men de aller fleste av oss har det rimelig greit.

«Spis opp, folk sulter i Afrika», fikk jeg høre når jeg var liten og ikke ville spise opp middagen min. Klart – det vil alltid være noen som har det verre og man kan ikke gå rundt å kjenne på konstant dårlig samvittighet fordi man er heldig som er født i et velstående land. Det kan imidlertid være både greit og nødvendig for egen mental hygiene at man fra tid til annen setter ting litt i perspektiv.

maslow

Meningene har florert i media rundt Gunhild Stordalens DN intervju, men uavhengig av hva man måtte mene om henne eller hennes manns person så har hun gjennom sin kjendisstatus satt fokus på en sykdom som (for meg i det minste) var mindre kjent. Jeg tipper hun, og alle andre som er syke, skulle gitt temmelig mye for å gå tilbake til en vanlig, grå hverdag…

VIP-kveld med BeWell & Makeup-Art

kundekveld5kundekveld4

Da gikk kundekvelden til BeWell-klinikken og Makeup-Art av stabelen i går. Camilla (daglig leder) og gjengen hadde laget til et skikkelig profft opplegg med god mat og bobler i glasset. Kvelden ble innledet ved at Camilla presenterte BeWell og Makeup-Art ytterligere og planene for videre vekst. Makeup-Art har nettopp åpnet på Bystasjonen i Sandnes og til våren åpner også BeWell sin andre klinikk.

kundekveld3

Så var det min tur, med jetlag og forholdsvis lite forberedt til å trø i gang med mitt lille innlegg om stressmestring. Jeg tok utgangspunkt i pusten og hvordan man effektivt kan bruke den, litt teori bak dette også en praktisk øvelse til slutt.

foredragforedrag2

Etterpå kjørte lege Rolah O. Lønning igjennom sitt innlegg om vampyrbehandlingen og en ny behandling hun starter med etter  jul – trådløft. Veldig interessant å høre hvor mye forskning som ligger bak de ulike behandlingen og hvilken troverdighet og trygghet det gir med en slik historikk.

kundekveld2

Alle fikk med seg goodiebag med produkter fra Babor til en verdi av nærmere 1000 kroner og det var gratis hudscanning og gratis konsultasjoner med den dyktige sykepleieren Elin Reilstad Sirevåg, samt konsultasjoner og mini-behandlinger av massasjeterapeut, fysioterapeut og makeup-artist Malin Ekstrøm fra Babor.

kundekveld8kundekveldkundekveld7

Det ble med andre ord en vellykket kveld og jeg har fått gode tilbakemeldinger fra flere av kundene i etterkant. Jeg måtte ta en «høyre-venstre-finte» og snike meg ut litt over kl. 21 for å kollapse hjem i seng. Enda sliten og preget av jetlaget. Det skal bli godt med helg!

IMG_3243-0 IMG_3244-0

A night to remember!

unnamed1
Endelig landet i Bangkok

Så, vår siste dag i Thailand ble tilbringet i Bangkok og all in one night fikk vi opplevd mye av det byen hadde å by på.

Vi landet i 18-tiden fra Krabi og fikk kommet oss inn i en taxi der neste destinasjon var hotellet. Sjåføren kunne så å si ingenting engelsk og slet også litt med å lese engelsk så utfordringen startet allerede med å finne dette hotellet som egentlig lå relativt tett opp mot flyplassen.

Vi kom oss endelig på plass og innlosjerte oss kjapt for å få litt middag. Ettersom dette var kun én natt så hadde vi ikke satt komfort i høysetet så var hotellet av overkommelig standard. Servitøren i restauranten snakket heller dårlig engelsk men vi fikk endelig innabords noe «flied lies» som føltes trygt med tanke på utfordringene vi hadde opplevd med maten- både Miff med sin matforgiftning og jeg hadde også diverse allergiske reaksjoner på noe av maten. I østen gir de deg ofte svarene de tror du ønsker å få så selv om jeg ettertrykkelig forsikret meg om at maten var melke- og glutenfri så er jeg usikker på om det stemte med realiteten. Alt i alt blir det godt med det vante kostholdet igjen.unnamed10
«Lått og løye» har definitivt dominert turen..kvaliteten på humoren er relativ, men vi har hatt det hysterisk morsomt

Vi «vorset» litt på rommet og var klar for å oppleve «One night i Bangkok». Det er noe som anbefales av de fleste og vi fikk anbefalt Sky Bar. Flott, tenkte vi og fikk omsider kommet oss dit til tross for igjen å komme i en taxi der sjåføren hadde dårligere engelskkunnskaper enn min niese på tre år.

unnamed10

Vel fremme viste det seg at Sky Bar var selve penthousen på Lebua hotels and resorts, altså  verdens høyeste «open air restaurant». Først og fremst ble vi stoppet i døren fordi vi hadde flip-flops. Vi har jo bodd i Havaianas-sandaler hele ferien og høye hæler var ikke engang prioritert i bagasjen, men vi fikk kjøpt oss noen typiske kinesisk-lignende mokkasiner som visstnok sikret oss plass blant «overklassen».

Vel oppe i 64-etasje ble vi møtt av et titalls servitører og et par hovmestre samt et orkester som stod for underholdning bestående av dempet klassisk musikk. Vi ble forvist til bordet og fikk afrikansk bakoversveis da vi kikket på menyen. Kanskje ikke uventet til å være såpass «high end», men det var ikke helt scenarioet vi var ute etter den kvelden. Vi søkte et litt mer laid back sted der vi slapp å bekymre oss for å ha albuer på bordet, skåle ved å klirre i glassene og der vi måtte tviholde i stettet på vinglasset da vi med ørsmå slurker konsumerte hver sitt glass Savignon Blanc. Den totale prisen på to glass vin og to små snack-retter kom på den nette sum av 3500 baht (ca 650 norske kroner, noe som kan regnes som en liten månedslønn i Thailand). On a more positive note- utsikten var jo helt formidabel og vi fikk klikket noen selfies og diverse utsikt-bilder for vi tok heisen de 64 etasjene ned på jorden igjen.

unnamed3unnamed2unnamed5  unnamed4unnamed6unnamed7

unnamed12

Vi tenkte å «bare» finne en bar i området, men etter å ha støtt på den fjerde rotta i øde og forlatte gater så så snudde vi raskt på hælen og kastet oss inn i en tuk-tuk. Igjen, engelskkunnskapene på sjåføren var ikke i verdensklassen, men vi fikk iallefall kommunisert «party» og «dancing». Usikker på hvordan det faktisk ble oversatt, men vi ble altså kjørt til et nytt fancy hotell med en nattklubb i kjelleren. Der ble vi betalt inn av noen sleske italienere selv om vi begge hater å bli spandert på. Vi er av den holdning at da føler vi at vi skylder å bruke tid på å snakke med de etterpå og det var vi overhodet ikke interessert i. Vel inne i nattklubben skjønte vi fort hvilken klubb vi var på. Dette var stedet hvor europeiske menn finner seg thaidamer, eventuelt thaidamer finner seg europeiske menn. Fikk vi øyenkontakt med noen på dette stedet ble det åpenbart sett på som en invitasjon og den ene gangen kom faktisk en av betjeningen bort til meg og sa: «a customer would like to buy you a drink». Eeeeh, wtf, så jeg bare: «sorry, that’s not gonna happen». Hun beklaget seg veldig og ble kjempe flau da gikk det vel opp for henne at vi var blant de eneste der inne som ikke var til salgs. Så vi kunne velge mellom å bare stikke eller bare gi faen å faktisk se komikken i hele situasjonen. Heldigvis har jeg fått høre at jeg oppfattes som avvisende og bitchy til vanlig så det var ikke noe utfordring for meg å sende kalde blikk de til som stod å logret med halen og lommeboka. Miff er mye mer imøtekommende av natur, men hun tok «en Maren» den kvelden slik at vi sørget for at de vi eventuelt ønsket å prate med den kvelden pratet vi med på eget initiativ. Det var altså ingen. Vi opplevde de fleste der inne hadde en litt annen agenda enn oss. For oss ble det hele egentlig et fascinerende sosialt studie.

Relativt pene thaijenter i starten av 20 årene med fake Chanel-vesker stod å gnikket seg opp mot godt middelaldrende menn som ikke så ut som om de hadde sett en tredemølle eller noen helst form for aktivitet noen gang. Så fort andre jenter kom i nærheten så ble skjørtene kortere og utringningene lavere. Vi vestlige jenter ble jo sett på som Satan selv og fikk jo virkelig «the evil eye». Dritfulle, ivrige, naive gutter i 19-20 årene danste og klådde på thaidama de mente var årets catch og vi lo og skulle ønske vi kunne være flue på veggen når de skjønte det faktisk var en MANN! Vitende eller uvitende var det mange som hooket opp med ladyboys.. Nei, hele kvelden ble egentlig hysterisk morsom fra begynnelse til slutt.

unnamed8unnamed9

Da vi kom oss hjem var det kun to timer til bussen gikk til flyplassen så vi bestemte oss for å holde oss våkne. Vi drakk nedpå med Redbull og jeg kjente jeg var redd for å blunke for da hadde jeg sovnet. Da vi kom til flyplassen var det fortsatt 2,5 time igjen så du kan trygt si jeg sloknet i det jeg satte meg på flysetet. «Heldige» som vi var fikk vi en ettåring foran oss på flyet. Han skrek intervallmessig i 12 timer så jeg kjente det var MAGISK å kollapse i seng kl. 21 i går kveld. Det ble med andre ord en lang dag! Men vi føler virkelig vi har opplevd mye av hva Thailand har å by på, vi kommer hjem rike på opplevelser!

unnamed11
Overtrøtte og gode på flyplassen
:-)

Krabi

Ok, vi hadde booket oss 10 dager inn her, mye på grunn av at det er utreise-sted for flere av øyene, men også fordi vi hadde hørt mye fint om Krabi.

Førsteinntrykket var ikke helt i henhold til forventningene, men vi har både besøkt Railay Beach to ganger og hatt en overnatting på Koh Phi Phi. Til tross for at et par døgn som gikk når stakkars Miff ble matforgiftet så har det vært svært vellykket. Mye «massaaaaje», litt shopping mye latter. Thailenderne er veldig fascinert av oss «falanger». What the hell, we’re in Thailand people! Vi vil ikke hjem til kulden, men blir greit å komme hjem til «safe» mat og tilbake i treningsrutiner! Nå går turen til Bangkok for en natt der så flyr vi hjem tirsdag.

IMG_2999.JPG

IMG_3213.JPG

IMG_2973.JPG

IMG_2975.JPG

IMG_3029.JPG

IMG_3026.JPG

IMG_3024.PNG

IMG_2972.JPG

IMG_3194.JPG

IMG_3264.JPG

IMG_3251.JPG

IMG_3282.JPG

IMG_3281.JPG

IMG_3222.JPG

IMG_3260.JPG

IMG_3286.JPG

IMG_3203.JPG

IMG_3246.JPG
Miff ikke helt matglad etter et døgn på sykehuset etter matforgiftningen..

IMG_3293-0.JPG

IMG_3292.JPG

IMG_3279-1.JPG

En aldri så liten endring i planen..

Vi hadde store planer om å fortsette reisen ut til en av øyene, vi var egentlig «all set for a massaaaaje» da plutselig Miff ble dårlig. Hun var bare litt småkvalm og trengte bare litt tid til å komme seg. Vi gikk opp på rommet og hun la seg til å sove. Da hun begynte å lage snorke-lyder tenkte jeg at hun bare trengte litt søvn så jeg gikk en tur til byen, fikk meg litt mat osv. En eventuell matforgiftning er jo ikke mer alvorlig enn at man «spyr litt»også er man bedre?

Vel, etter et par timer fikk jeg bare en tekstmelding der det stod:»kom, please». Miff er ikke en person som syter eller er hypokonder på noen som helst måte så når jeg fikk en slik melding så la jeg på sprang tilbake til hotellet. Da jeg kom inn på rommet lå hun strekk ut med oppkast rundt seg og klarte ikke bevege seg eller snakke. Jeg løp ned i resepsjonen og hentet betjeningen, de mente vi bare kunne ta en taxi… «Ehmr.. Nei, hun klarer ikke reise seg» sa jeg og vi måtte bare løfte henne og kle på henne og samle sakene for å komme oss til sykehuset. Turen ville ingen ende ta, thailendere er jo veldig hyggelige, men etter min mening altfor rolig «in case of emergency». Jeg pleier selv å være temmelig rolig i kriser, men svetten rant da jeg så hun slet med å puste og klamret seg fast til hånden min.

Da vi endelig kom til sykehuset la de henne umiddelbart på drypp og begynte å ta tester, noe som var utfordrende i seg selv ettersom hun ikke klarte ligge på ryggen. Magesmertene gjorde at hun kun klarte ligge i fosterstilling. Etter en stund satte de henne på antibiotika og hun begynte gradvis å komme tilbake til live.

Vi overnattet på sykehuset, noe Miff selvsagt ikke mente hun trengte selv, men dette er ikke jenta som er blant de svakeste i klassen. Heldigvis gjorde vi imidlertid som anbefalt ettersom hun også var dårlig i løpet av natten.

Vi ble skrevet ut fra sykehuset dagen etterpå, etter Miff sitt ønske selvsagt:-) Hun fikk med seg en «goodiebag» med medisiner som vi mistenker er en real hestekur, men what the hell- få bakterien ut av kroppen. Legen mente hvis hun ikke hadde kommet seg på sykehus så hadde hun blitt dehydrert og gått inn i sjokk. Så the lesson here- en matforgiftning er ikke alltid like «uskyldig».

Formen hennes er bra stigende, humoren er på plass og det er et tegn på god helse! Vi ser lyst på de neste to dagene. Railay beach i morgen!

IMG_3236.JPG

IMG_3234.JPG

IMG_3235.JPG

Vinnerne av billetter til VIP-kveld hos BeWell-klinikken

Vi hadde mange interesserte da vi annonserte muligheten til å vinne billetter til VIP-kveld hos BeWell-klinikken på Kvadrat. Nå er det dessverre slik at ikke alle får muligheten, men da er mulighetene større ved neste anledning! Vinnerne er trukket og de heldige er:

Lisa Amalia Eriksen
Marit B. Ravndal
Ann Kristin Jensen
Margrethe Lütcherath
Judith Sekse

Arrangementet er torsdag 20 nov fra kl.20-22. Dersom plutselig noe har kommet i veien så vær snill å gi beskjed så vi kan gi plassen til noen andre! Vi sees!

Les mer om arrangementet her.

IMG_3244-0.JPG

IMG_3243-0.JPG

Railay Beach & Koh Phi Phi

De siste 10 dagene av ferien tilbringes i Krabi. Etter å ha kommet fra kritthvite strender, blågrønt hav og en chill atmosfære møtte ikke Krabi helt forventningene. Vi bor på Ao Nang beach og her er mer et type charter-sted med barnefamilier og grus-strender.

Krabi er derimot midt i smørøyet med tanke på å komme seg ut til de mindre øyene som ligger rundt. Vi startet med en dagstur til Railay Beach. Fantastisk nydelig bukt med deilige strender og god stemning. Det ble en dag med chill og mye bading!

Dagen etter gikk turen til Phi Phi-øyene, her overnattet vi en natt. My GAD for en plass! Dødsdigg strender, kul musikk, kule folk og sinnsykt bra stemning både på dag- og nattestid. Skal du til Thailand så må du definitivt besøke Phi Phi! Anbefales ikke for barnefamilier, så sånn sett midt i blinken for oss. Det ble sent så vi sitter her å halvsover på ferja tilbake og ser fram til massasjen vi har booket i ettermiddag. We do love Thailand!

IMG_3057.JPG

IMG_3059.JPG

IMG_3064.JPG

IMG_3062.JPG

IMG_3074.JPG

IMG_3065.JPG

IMG_3075.JPG

IMG_3072.JPG

IMG_3084.JPG

IMG_3189.JPG

IMG_3077.JPG

IMG_3094.JPG

IMG_3099.JPG

IMG_3098.JPG

IMG_3097.JPG

IMG_3108.JPG

IMG_3107.JPG

IMG_3111.JPG

IMG_3103.JPG

IMG_3185.JPG

IMG_3127.JPG

IMG_3116.JPG

IMG_3113.JPG

IMG_3187-0.JPG