«Skal ikke du ha barn snart?»

4957b91bc6037c885fea1dbd4a53e0166c7fdeff70565ded52d0612dbdfd451b

Overnevnte spørsmål er et spørsmål jeg har blitt stilt flere ganger de siste årene. Med tanke på at dette er et svært personlig spørsmål så forbauser det meg stadig at selv mennesker jeg kategoriserer som bekjente mener at dette er informasjon de har krav på å få avdekke. Det virker som om når man når en viss alder så er dette et fullstendig legitimt spørsmål og man antar at alle ønsker barn.

Et skråblikk..

Personlig så har jeg alltid vært rimelig sosialt trygg og åpen og derfor er det naturlig for meg å være åpen på bloggen. Mitt mål er å inspirere og spre positive vibber men jeg er også lidenskapelig opptatt av å bidra til å normalisere det uperfekte fra tid til annen. Det mener jeg er like viktig for å kunne inspirere. Å normalisere det uperfekte innebærer å tilby et skråblikk på livet og kritisk evaluere samfunnstrender eller andre temaer som opptar meg. Dette er en personlig blogg med persolige meninger – ofte sterke meninger. Jeg deler erfaringer og refleksjoner jeg har gjort meg. Videre er jeg er opptatt av å drøfte sak og problemstillinger. Til tross for dette så er det ikke til å unngå at noen tar seg nær av tema som drøftes, det tolkes og ting blir tatt personlig. Det synes jeg er veldig synd, for jeg skriver faktisk ikke om «deg» – det er «din» subjektive tolkning som ikke nødvendigvis er i tråd med virkeligheten. Man må ta høyde for at disse situasjonene oppststår når man blogger og er synlig i sosiale medier, men jeg vil likevel være tydelig på dette.

Grunnen til at jeg er tydelig på dette er fordi jeg skal tilby et nytt skråblikk og det innebærer flere sterke meninger…

Man kan aldri kjenne årsaken til at folk ikke har barn. For min del har jeg ingen vonde følelser knyttet opp mot temaet, men det forbløffer meg likevel at enkelte- gjerne perifere bekjentskaper mener at det er såpass godtatt å trenge seg inn i intimsonen til folk på den måten. Man kan aldri vite om vedkommende ikke kan få barn – og hvor gøy vil det være å bli stilt til veggs med det spørsmålet da?

Egoisme?

Jeg har flere venninner som er ærlige og sier at selv om de elsker barna over alt på jord så var det ikke nødvendigvis slik de så for seg livet. De hadde kanskje andre ambisjoner og drømmer enn å få barn og være en forelder. Er man da egoistisk? Det å få barn er for de fleste å få oppfylt et sterkt ønske – er det mindre egoistisk? Hvorfor er det så lett å dømme de som nødvendigvis ikke føler at foreldrerollen utgjør meningen med livet?

c67653a88c30d1cc9c55aadc37bd0166
For noen er dette et argument for å ikke få barn. Overpopulasjon er en stadig voksende trussel

«Jeg ønsket å fokusere på noe annet enn meg selv – jeg ble så selvopptatt » sier noen. Er det å få barn den eneste måten å tjene noe større enn seg selv i livet? Trenger man noe utenfor seg selv for at livet skal være komplett? Er ikke lykke noe man finner på innsiden – uavhengig av partner eller eventuelle barn? Jeg synes også å ha lest flere artikler som hevder at par uten barn er lykkeligere og har mindre bekymringer. Dette er jo svært individuelt selvsagt, men det vil si det er mange ulike tanker og meninger og man skal være forsiktig med å kalle andre egoister selv om de ikke har – eller ønsker barn.

«A4″?

Jeg har selv vært i en fase av livet hvor jeg ubevisst var mer opptatt av å følge den såkalte «A4-oppskriften». Nå bruker jeg «A4-oppskriften» fordi det er et lettfattelig begrep, ikke fordi det nødvendigvis er noe negativt. Men målet var antatt å være å studere, få seg jobb, kjøpe leilighet, gifte seg og få barn. Det var jo slik det skulle være? Jeg var gift i hele to år og et barn hadde vært velkomment i den perioden. Alle parter er nok sjeleglade for at vi slapp å bekymre oss for et barn i tillegg til et samlivsbrudd. I etterkant så ser jeg at jeg nok var preget av hvordan jeg trodde livet «skulle være». Jeg reflekterte ikke grundig nok over valgene mine.

Jeg har inntrykk av at det er flere som kjører denne linja og som kanskje ikke reflekterer mye over hvorfor de ønsker det de ønsker i livet. Til tross for at vi blir stadig mer åpne så er det fortsatt noe sosialt ugreit med å velge et liv uten barn. Da er man gjerne litt «spesiell». Men blir det ikke litt saueflokk-mentalitet om vi alle skal breke i samme retning?

Dårlig menneske?

Jeg har flere venninner som definitivt ikke ønsker seg barn. Noen av de hevder at de ikke liker barn særlig godt heller. Det er svært tabubelagt å si at man ikke nødvendigvis digger barn, men hva er grunnen til det? Det betyr ikke at man misliker dem eller er slem mot dem? Jeg skjønner at det er et sensitivt tema for mange foreldre og det er lett å ta seg nær av slike uttalelser. Men å uttale dette betyr imidlertid ikke at man misliker «ditt» barn eller noen som helst spesifikke barn. Det er en generell uttalelse.

Jeg er heller ikke blant dem som smelter og blir tårevåt hver gang jeg ser en baby – er jeg et dårlig menneske da? Noen barn er bedårende og herlige å omgås, men det betyr nødvendigvis ikke at man ønsker å adoptere dem.

112
Tanterollen er en fantastisk rolle – the best of both worlds

Respekt

Jeg vet ikke om barn ligger i kortene for min del, det får fremtiden vise. For meg er barn et eventuelt resultat av et stabilt og velfungerende parforhold. Etter samlivsbruddet for et par år siden så har det ikke vært fokus på langsiktighet med hensyn til dette, så barn er for meg fullstendig utelukket for øyeblikket. Personlig så virker ikke småbarnsfasen særlig forlokkende for min del, men idèen om familie appellerer i større grad. Familie er imidlertid et begrep som kan innebefatte mye. Det betyr ikke at ikke jeg har full respekt og gjerne beundring for de som fostrer opp både to og tre små mennesker. På lik linje vil jeg også oppfordre til respekt for de som ikke har barn og for de som velger barn bort. Man kan fortsatt ha en like betydningsfull mening med livet selv om man kjører den «egoistiske linja»:

Back in Hawaii!

064 052 054 046Å avslutte denne reisen med to uker på Hawaii må være den beste beslutningen rent reisemessig. Etter å ha utforsket og bodd i alt i fra jungelen til partydistriktet i Quito, fra provisoriske hus med blikktak som genererte stekeovneffekt til netter i iskalde studenthus der jeg frøs på meg forkjølelse så var jeg mildt sagt takknemlig for å sove i en ren seng i rolige omgivelser uten frykt for at diverse dyr og insekter skulle gå til angrep.

Noe trøtt og døgnvill klarte jeg å miste flyet mitt fra Atlanta til Hawaii. Note to self – husk å stille klokken til riktig tidssone. Fortvilelsen min stod  nok skrevet med blokkbokstaver i ansiktet mitt da jeg henvendte jeg til skranken fordi de var veldig serviceinnstilte og uten ekstra kostnad fikk jeg standby-billett til neste flyvning. Standby betyr ikke at man er sikret plass på flyet, men jeg kom heldigvis med begge flyvningene så jeg landet faktisk på Maui bare noen timer etter planen.

Jeg har planlagt flere turer tilbake siden jeg var her i 2008, men det har ikke blitt realisert før nå. Som med alle gode venninner så var det akkurat som om jeg så Hege i går. Siden sist har hun og mannen fått lille Noah som må være verdens skjønneste gutt. Han er 3 år og i tillegg til å være nydelig så er han så utrolig snill og lett å ha med å gjøre. Jeg har passet min del av unger og må si at det er stor forskjell. Noen fungerer utmerket som prevensjonsmiddel mens noen er en fryd å passe.

003005056 (2) 055 (2) 060

Foruten å catch up så vi selvsagt vært på stranda og spist masse digg mat – amerikanere har et vanvittig utvalg så jeg elsker å gå i matbutikker her. Jeg meldte meg inn på en av de lokale crossfitboxene og kom tilbake i treningsmodus. Det var ikke så smertefullt som jeg fryktet, men mai gaad hvor fort muskelmasse forsvinner! Crossfit-timene her er utrolig bra og, som i Ecuador så bruker de mer tid på en god oppvarming før man går løs på blodslitet.

016  015011021 046 (2) 035 (2) 026

Helgen tilbringet vi på Kauai – den eldste og mest tropiske av Hawaii-øyene. For en aldeles MAGISK øy, så utrolig fint og vakkert! Skal du til Hawaii så anbefaler jeg deg å legge turen innom Kauai. Nå nyter jeg de aller siste dagene av ferien. Jeg skulle gjerne vært lengre, men Hawaii er heller ikke den billigste plassen å feriere så to uker får holde i denne omgang. Det berømte antiklimakset når jeg kommer hjem blir nok reddet inn av mye spennende prosjekter på jobbfronten. Men først – 4 dager med vacay!!

091 068 053 (2) 088 102 112 097 098

Forsømmer du føttene dine?

medisinskfotpleie

Veldig mange er flinke til å behandle kropp og ansikt ved gode kremer og diverse behandlinger. Føttene blir gjerne nedprioritert av mange. Èn ting er det rent estetiske som mange gjerne setter litt mer fokus på om sommeren, men visste du at de første tegn til sykdom kan sees på føttene dine?

«Fotterapi og fotpleie er to ulike behandlingstilbud. Dessverre opplever vi at mange blander sammen begrepene, noe som kan skape forvirring. Mens fotterapi er en helsefaglig behandling utført av autorisert helsepersonell, er fotpleie en kosmetisk behandling for velværens del alene.» (Fotterapeutforbundet.no).

Fotterapeuter har tre års medisinsk utdanning i føtter, der vi lærer om «fotkjeden» og ser hva som bør gjøres med en fot. På BeWell-klinikken møter du Maren Bosvik som er autorisert fotterapeut. Hun er spesialisert på alle typer fotlidelser, og om nødvendig henviser hun deg videre til lege eller spesialist.

maren_fotterapeut_bewell_klinikken

Føttene våre utsettes daglig for ekstrem belastning. Ifølge Norske fotterapeuters forbund vil tre av fire nordmenn oppleve fotplager i løpet av livet. Vi går i snitt omkring 9000 skritt hver dag og den største faktoren i forhold til fotplager er feil fottøy og feilbelastning.

Foten er et lite organ som bærer stor vekt; Mange er for tunge, og vi lever lenge. Det er også en sammenheng mellom stramme leggmuskler og forfotsplager. Derfor er det viktig å tøye ut etter trening, i tillegg til å velge sko som passer til foten. Det anslås at omkring 2000 personer opereres for de vanligste fotplagene i løpet av et år (Dagbladet.no)

Det er individuelt hvor ofte du trenger å gå til fotterapeut. Det kan variere fra to-tre ganger i uken hvis du har nedsatt følelse og sår på føttene, eller én gang i året hvis du har helt friske føtter. Men det optimale er å gå hver sjette til åttende uke. Har du diabetes, revmatisme eller psoriasis, må du i mange tilfeller gå oftere.

Diabetic-Neuropathy-TrueMedCost

Fottøy som ikke er tilpasset foten og situasjonen kan føre til belastningsskader og hud- og negleskader. Det gjelder spesielt for høye hæler, for spisse eller for flate sko uten støtte.

I tillegg til vanlig fotpleie, behandler fotterapeuter sopp, virus, inngrodde negler, trykkskader, diabetesføtter og lignende. De kan også bidra med mekanisk lindring som støtdempende såler og korrigerende avlastninger i filt og silikon. I tillegg gir de råd og veiledning om fothelse og skotøy.

6 fakta om foten:

1. Foten er kroppsdelen med flest knokler – i alt 28 stykker.

2. Nest etter hånden har foten flest svettekjertler. Dette sannsynligvis på grunn av gripetaket. Forfedrene våre skulle ikke «skli» når de beveget seg over terrenget, og svett hud gir bedre kontakt med underlaget enn glatt hud.

3. Øvrige pattedyr fordeler kroppsvekten på fire føtter og går enten på tærne eller neglene og har lite bakkekontakt med hælen. Mennesket har derimot fordelt kroppstyngden på bare to føtter.

4. Forfedrene våre landet på hele fotflaten når de løp barføtt i terrenget. Primitive folkeslag gjør fortsatt det samme, men de støtdempende sålene vi har nå, har forandret løpelaget vårt. Nå belaster vi først hælen og ruller deretter fremover på forfoten.

5. Sko med demping gjør at vi tåler å lande mer på hælen og at det indirekte bidrar til at vi bruker foten litt feil.

6. Når vi løper med sko, lander vi på hælen og belastningen forplanter seg oppover i kroppen. Når vi løper barføtt, lander vi på hele foten – noe som tar av for trykket (Klikk.no).

bewell

Ciao Ecuador!

005 (3)023026002

Ikke skjønner jeg hva som skjedde- men 7 uker i Ecuador er kommet til en ende. Det har uten tvil vært en opplevelse for livet og det er vanskelig å sette ord på alle opplevelser og inntrykk. Når man opplever så mye på kort tid så trenger man tid på å fordøye det hele. Man blir så opptatt av å oppleve at refleksjoner rundt opplevelsene kommer først i etterkant.

Etter at telefonen min ble stjålet så har jeg vært telefonløs de siste tre ukene. Heldigvis pakket jeg med meg både PC og kamera så det har ikke vært noe særlig problematisk. Jeg vil faktisk påstå at jeg har vært litt mer til stede ettersom jeg ikke har kastet bort tid på å forevige øyeblikk på snap og insta. Det blir likevel deilig å få telefon igjen – jeg har bestilt ny og den ligger å venter på meg på Hawaii – dog uten simkort..

009 (2) 007 (2) 011 (2)

Det har vært to uker med big city life, jobbing, lunsjing, vi har sett på påskeprosesjonen her nedeog det har vært shopping på markedet.. Å jobbe som frivillig har vært en ny, lærerik og givende opplevelse. Jeg velger LETT å donere penger til Sinsoluka-stiftelsen foran andre veldedige formål når jeg nå har opplevd hvordan de jobber og hvem de er. Leger uten grenser, Unicef osv gjør selvsagt også en fantastisk jobb, men jeg må si at når man blir oppringt fra organisasjonen fordi de gjerne ønsker at man øker det månedlige donasjonsbeløpet så blir jeg en smule provosert. Det strider mot hele donasjonsprinsippet- mener jeg. Man gir ubetinget fordi man ønsker, men når motparten framstår som på grensen til grådig så mister man noe av lysten.

De som jobber i Sinsoluka-stiftelsen er utrolig ydmyke og viser en enorm takknemlighet for det lille arbeidet man får mulighet til å bidra med på noen uker. I tillegg vet vi at de selv omtrent jobber for lut og kaldt vann. Jeg blir utrolig inspirert av å jobbe rundt slike ildsjeler – for ikke å snakke om hvor takknemlig jeg er for denne erfaringen. Nå har jeg hatt yoga med kidsa de siste dagene og det har vært både gøy og en tålmodighetstest. Jeg er definitivt en erfaring rikere som yogalærer!

034

039

037

Å bo hos vertsfamilie har vært gull verdt språkmessig. Bortsett fra det så har inntrykket vært litt blandet. Jeg har full forståelse for at vertsfamiliene føler ansvar og at det ligger til grunn for regel-regimet – men jeg må si at min humoristiske sans har blitt testet fra tid til annen. Å få kjeft for å sitte feil ved bordet, for ikke å trekke fra dusjforhenget og for å glemme å slukke lyset på rommet var morsomt de første dagene, men etterhvert så blir det en smule slitsomt å bli detaljstyrt mer jeg noengang har opplevd da jeg bodde hjemme hos foreldrene- som jeg for øvrig ikke har gjort siden jeg var 20 år.

Jeg tror imidlertid – utifra historiene jeg har hørt fra andre- at vi har hatt det temmelig greit her – til tross for at Julianne (hun andre norske som bor her) ble ranet med pistol rett utfor huset (!). Det har vært deilig å få servert tre måltider hver dag. Uansett – mitt tips til deg som vurderer å ta inn hos vertsfamilie – sørg for å gjøre grundig research i forkant.

Nå avsluttes turen med to uker hos en studievenninne på Hawaii. Jeg må innrømme at etter å ha bodd i jungel, frivillighetshus og diverse andre provisoriske bosteder så er jeg klar for litt komfort igjen. Ciao Ecuador og takk for 7 fantastiske uker!

Cruising America

Det «farlige» med reising er at det gir en umettelig mersmak. Det gjelder ikke for alle selvsagt, men slik føler jeg det. Dette er første gang jeg reiser til sør-Amerika. Jeg har vært i USA flere ganger og jeg har vært i Mexico, men det er jo strengt tatt mellom-Amerika. Bare her i Ecuador er det uendelig med steder jeg kunne tenke meg og besøke. I tillegg har jeg en haug med destinasjoner på bucketlist’en – både i nord- og sør-Amerika. Jeg bare digger kulturen, temperaturen (dog iunderkant av 40 grader) og ikke minst – å snakke spansk! Me gusta mucho! En bucket list er et levende dokument, det dukker stadig opp nye mål og ønsker.

Foreløpig ser min slik ut:
– Inkastien i Machu Picchu

machu-picchu-peru

Etter inkarikets fall ble byen et tilfluktssted for inkaflyktninger. Senere ble stedet «glemt», og først gjenfunnet og delvis undersøkt av en amerikansk ekspedisjon under ledelse av Hiram Bingham i 1911. Machu Picchu er den største i rekken av garnisonsbyer anlagt av inkaene i Urubambadalen som en forsvarslinje mot det østlige jungelområdet. Selve byen ble konstruert etter en nøye uttenkt plan, sannsynligvis under Pachacutis regjeringstid. Den fremstår som noe av det ypperste og best bevarte av inkaenes arkitektur og byplanlegging. Alt synes fremdeles å være intakt, bortsett fra stråtakene på de vanlige bolighusene.

Machu Picchu er et yndet turistmål, og har en sentral rolle i Perus sterke satsing på reiselivsnæringen. En liten jernbane er anlagt for å lette atkomsten. Tidlig på 2000- tallet var imidlertid besøkstallet ti ganger høyere enn hva kulturskattene ifølge forskere kan tåle; det ble fremholdt at byen synker med én centimeter per måned. Machu Picchu står på UNESCOs Liste over verdens natur- og kulturarv. Inkastien skal jeg definitivt gå i løpet av ikke altfor lenge.

 

– Påskeøya

The moais at Ahu Akivi. These are special as they actually look

Med sin beliggenhet hele 2200 km unna nærmeste bebodde øy (Isla Marqueas) og omtrent dobbelt så langt fra Chiles fastland er det ikke rart at Påskeøya, lokalt kalt Rapa Nui, blir betegnet som et av verdens mest isolerte områder. Denne mystiske og mytefulle destinasjonen har gjennom årenes løp ført til et utall ubesvarte spørsmål og gjetning vedrørende statuene som befinner seg her.

Denne unike øya langt ute i Stillehavet representerer en rekke andre fordeler som folk flest ikke kjenner til. For eksempel er det mange erfarne dykkere som mener at Påskeøya er et av de aller beste dykkestedene i verden ettersom vannet er så klart her. Videre er det utmerkede surfeforhold på bølgene som majestetisk reiser seg utenfor kysten, og profesjonelle surfere fra hele verden stiller seg i kø for å teste ut disse. Det mest populære stedet for dykking og snorkling er Moto Nui. Til sist kan vi nevne muligheten til å utforske Påskeøyas vakre natur og spennende områder på hesteryggen eller til fots, eller for de som ønsker litt mindre aktivitet – øyas utvalg av lekre sandstrender perfekte for en dag i sola.

 

– Karneval og beach life i Rio de Janeiro

carnival-rio-2014-22

Rio de Janeiro er en av verdens mest kjente byer, med mange av verdens mest kjente landemerker kulturelle begivenheter! Det er vel få byer i verden som bringer frem så mange assosiasjoner som Rio de Janeiro. Det berømte karnivalet, Sukkertoppen med Jesus-statuen, vakre kvinner og menn på berømte Copacabana og pulserende sambarytmer til langt på natt på byens utesteder. Kun et kvartèr fra Copacabana ligger Tijuca regnskogen som byr på fantastisk natur og et rikt dyreliv.

 

– Snorkling og dykking i Los Roques

snorkeling-los-roques-national-park-venezuela+12875352218-tpfil02aw-2061

Los Roques er Venezuelas aller beste dykkedestinasjon. Los Roques består av mer enn 300 små (faktisk svært små) øyer, og noe som gjelder for stort sett hver eneste av de er at de består av kritthvit sand og uimotståelig, krystallklart vann fullt av fargerike fisker. Dyrelivet under vann er helt fantastisk her, og hele området er en beskyttet nasjonalpark noe man enkelt kan forstå, det skal visstnok være ubeskrivelig vakkert. Det er andre fine strandbyer langs hele fastlandskysten. Chichiriviche ligger ikke så langt fra Caracas og kan by på vakre strender og viker. I nærliggende Morocoy National Park kan man snorkle og gå på utkikk etter flamingoer og vakre ibis.

 

– Fjell og friluft i Patagonia & Ushuaia

PeritoMoreno

Snøkledte fjelltopper, flotte isbreer og et grovt terreng – dette er sørlige Patagonia. En ekte opplevelse og en unik mulighet for fotturrister. Landsbyen El Calafate (8000 innbyggere) er inngangen til flere Argentinske isbreer og innsjøer i tillegg til at den er velkjent for nasjonalparker som Torres del Paine og Los Glaciers. Begge parkene er plassert på UNESCOs verdensarvliste, og beskrives som noen av verdens mest uberørte steder. Dette er hva du kommer til sørlige Patagonia for.

Ushuaia er ofte beskrevet som verdens ende, og ser man bort fra de 50.000 innbyggere her føles det virkelig sånn også. Fra Ushuaia er det videre adkomst til Tierra del Fuego hvor mulighetene for ekskursjoner er mange – her vil den virkelige eventyrer få utfolde seg. Ushuaia er også kjent som verdens sørligste by og Sør- Amerikas innfallsport til Antarktis. Hvert år fra november til mars legger ekspedisjonsfartøy fra kai i Ushuaias havneområde. Da er det sommer på den sørlige halvkule noe som betyr at dagene er lengre (24 timers dagslys) og havet er ikke så tilfrosset slik at fartøyene enklere kan bevege seg rundt.

 

– Storbyferie til Buenos Aires

free-cities-buenos-aires_23572_600x450

I tillegg til å være hovedstad er Buenos Aires en av Argentinas absolutt fineste byer – et perfekt sted å starte reisen og samtidig gli forsiktig inn i den latinske livsstilen. Byen er delt inn i barrios (bydeler), hvor hver bydel har sine unike kjennetegn. Buenos Aires har ikke spesielt mange severdigheter og attraksjoner, så i denne byen handler det om å oppleve livet, møte de lokale, nyte en god biff og utfordre seg selv til en runde tango!

 

– Yoga i Costa Rica

0f670314ee7605753766059072cf6649

Costa Rica er et magisk land for de som er ute etter et allsidig reisemål som dekker de fleste behov. Bading og soling på en av de fantastiske strendene langs den karibiske kysten, surfing og kiting på den ville stillehavskysten, fossefallrappelering, ziplining og canopyturer i jungelen for den eventyrlystne. I tillegg er kanskje Costa Rica «mellom-Amerikas svar på India» når det gjelder yogatilbud. Me gusta!

 

– Mojito og dans på Cuba

o-HAVANA-CUBA-facebook

Dersom man digger den tilbakelente mañana mañana livsstilen, havet, strendene og de vakre fargene anbefales det å få med seg Cuba, en av verdens siste kommunistiske stater og Karibiens største øy, i januar i år. Strendene i Varadero er minst like flotte som på bildene, men juvelen i den litt rufsete kronen sies det er hovedstaden Havanna som er vakrere enn man kan forestille seg.

 

– Letting the good times roll i Las Vegas

Las_Vegas_strip_photo_1_e316f5

Las Vegas var en stille og rolig by inntil den ble forvandlet til et mekka for gambling da casinoer ble legalisert i 1931.  Byens pengespillsuksess har gjort Las Vegas et gunstig sted å både bo og reise til, og har som resultat vært en av USAs fortest voksende byer i løpet av de siste femti årene.

Noen av verdens mest velkjente casinoer er å finne i Las Vegas, og nattelivet er mildt sagt sagnomsust. De gigantiske, luksuriøse hotellene har også bidratt til å gjøre byen gjenkjennelig for mennesker verden over – man trenger verken å ha besøkt Vegas eller USA for å dra gjenkjenn på navn som Caesar’s Palace, Bellagio og MGM Grand – massive hotell- og casinogiganter som lyser opp nattehimmelen i Sin City.

Kjente nettspillaktører som Betsson arrangerer også stadig vekk reisekonkurranser og  turneringer med Las Vegas som mål (blant annet tok selskapets ambassadør John  Arne Riise igjen turen over i fjor sommer for å ta del i verdensmesterskapet i poker). Når det er snakk om casino, nattliv, og en opplevelse langt utenom det vanlige for en nordmann på reisefot, er det derfor ingen tvil om at Las Vegas tar tittelen som regjerende mester. Også for dem som ikke er interessert i pengespill er Las Vegas en by med mer enn nok å by på. Show, underholdning, konserter og tilbudet/trusselen om et raskt og effektivt giftemål er å oppdrive på hvert eneste gatehjørne. Og husk: what happens in Vegas, stays in Vegas.

 

– Mangfold og shopping i San Francisco

san-francisco

«Hvert menneske bør ha rett til å elske to byer – sin egen og San Francisco» skrev forfatteren Gene Fowler. San Francisco, også kjent som byen ved bukten er en mangesidig, fargesterk og spennende destinasjon som lokker besøkende fra alle verdenshjørner med sin skjønnhet, kultur, historie og dynamiske atmosfære. San Francisco er mest kjent for sine bratte bakker, vakre turveier og fantastiske kjøkken. Den varierte blandingen av arkitektur, sandstrender, etnisitet, kulturelle mangfold og underholdning for alle aldre gjør San Francisco til et utmerket ferievalg.

 

– The Big Apple – New York

new_york_1

Absolutt alle jeg kjenner som har vært i New York mener at dette er tidenes ultimate storbyferie. NYC er kanskje verdens kulturelle hovedstad med lett tilgang til museer, musikaler, teater og stand-up på broadway, konserter, ballett, opera, bibliotek, kirker, historiske plasser og mye mer. Midt i alt dette finner du finansverdenens navle, NY Stock Exchange og den grønne perlen Central Park. No more words necessary..

Innlegget er sponset

Trene på ferie??

148

Når man er borte fra hverdagen så endres gjerne også treningsrutinene. Jeg foretrekker å trene når jeg er på ferie, ellers er det grusomt å starte igjen etter ferien. Da jeg var i Thailand i nesten tre uker forrige november så hadde jeg utelukkende to korte økter og da jeg kom hjem igjen måtte jeg sette meg ned for å unngå å svime av under den første crossfitøkten. Nå er jeg kanskje ikke så flink til å starte rolig da, men det beste er å holde seg noenlunde innenfor treningsflyten når man er på tur- også rent motivasjonsmessig.

Jeg møter flere som tror at vi som er opptatt av trening ser på hver eneste treningsøkt med lyst og letthet. Det er langt ifra sannheten – ihvertfall for mitt vedkommende. Når man har hatt lengre pauser så er det så mye lettere å «bare vente til mandag» eller vente litt lengre med å komme igang igjen. Det er mange mandager man sitter godt i sofaen og en ekstra episode med House of Cards virker mer forlokkende enn å pese rundt på et svett treningssenter. Jeg har imidlertid aldri opplevd å angre i etterkant av en treningsøkt og det er alltid deilig å være tilbake i rutinen.

Det fine med å være på ferie er at man gjerne er mer i bevegelse og aktivitet enn ellers. For meg som har hatt kontorjobb fram til nå så har den daglige treningsøkten virkelig vært essensiell for å få nok bevegelse hver dag. I tillegg til å være mer i aktivitet så har man bedre tid på ferie. Borte fra den automatiserte hverdagen blir det gjerne mulighet til en joggetur på stranden i soloppgang – og hvis man bor på resort så er det ofte treningsrom tilgjengelig.

013 (2)

Klok av skade har jeg oppretthold treningsflyten noenlunde i løpet av disse snart 7 ukene. Ettersom Quito er en storby så er det mange alternativer her. Jeg tok kontakt med crossfitboxen før jeg dro og de var utrolig imøtekommende, så jeg ble hentet første dag til trening og jeg ble raskt integrert i gjengen. Dermed var ikke trening den første uken en utfordring. De neste fire ukene var jeg på reise til mindre steder der det verken var treningsstudio eller andre fasiliteter tilgjengelig. Da blir det mer nærliggende med joggeturer og trening med egen kroppsvekt. Å gjøre knebøy med egen kroppsvekt gir ikke helt samme effekt som når man bruker tunge vekter, men gjør man 100 stk per gang så er det bedre enn ingenting. Det har imidlertid ikke blitt veldig mye høyintensitetstrening, men det har blitt mye turer og sightseeing så jeg har vært mye i bevegelse. Du finner et hav av tips til enkle og effektive ferieøvelser på nettet – blant annet her.

Yoga kan gjøres over alt. Her trenger man kun en matte. I tillegg er det ofte yogatimer på typiske turiststeder. I Montañita hadde vi yogatimer på skolen i både soloppgang og solnedgang. Dessverre så forsvant matten min på flyturen fra Galapagos til Quito, men yogaøvelser kan fortsatt gjøres- no excuses.

Jeg kan for øvrig melde om at jeg hadde min første crossfitøkt igjen i går – etter nesten 5 ukers pause. Det var ikke den heftigste økten heller, men oh-mai-gaaad- jeg klarte knapt å reise meg fra senga i morges. Dette er selv i overkant for meg som liker følelsen av treningsverk. Det kan bli en interessant første uke tilbake til noenlunde treningsrutiner…

006 (5)

Big city life!

180Da var jeg tilbake i Quito og klar til de siste to ukene her i Ecuador. Etter å ha gått i minst mulig klær i varmen på Galapagos var det bare å kle på seg her i Quito. 12 grader og ingen isolasjon i husene. De første nettene på studenthuset sov jeg med ullundertøy og fleece og fortsatt var jeg kald. Dette kombinert med den store temperaturforskjellen og AC på flyet resulterte i en kraftig forkjølelse med feber.

Vanligvis når jeg er hjemme så kjører jeg på med litt nesespray og lever som normalt, men denne gangen tenkte jeg å forsøke metoden med å la kroppen få fullstendig hvile, så jeg slappet fullstendig av bortsett fra å gå et par turer for å få litt frisk luft og gjøre noen rolige yogaøvelser i fire dager. Det må jeg imidlertid si – MAI GAAD hvordan kroppen forfaller ved å sitte mye i ro – vondt i ryggen, stiv i kroppen, vondt i nakken for ikke å snakke om at jeg var så rastløs etterhvert at jeg omtrent klatret på veggene. Formen kom imidlertid raskt så kanskje ikkje den hvilen var helt dum ;)

Jeg er nå innlosjert hos en vertsfamilie – det vil si hos en eldre dame med voksne barn. Det er også en annen student her og vertinnen vår snakker kun spansk så det er helt prima med tanke på læring. Her diskes det opp med tre måltider (etter ønske) til dagen og hun steller fint med oss. Jeg føler meg nesten dum når jeg reiser meg på bordet og hun insisterer på at vi ikke får lov til å rydde etter oss. Det er virkelig som å bo på hotell så vi skjemmes bort. Hun er imidlertid streng og jeg trekker litt på smilebåndet når hun sier at vi er nødt å være hjemme kl.01.00 hver kveld.

DSC00964

DSC00966

DSC00982

Onsdag fikk jeg endelig kommet i gang med prosjektet. Jeg jobber her på senter for gatebarn. Senteret er en stiftelse om ble opprettet av en psykolog og drives av lokale ildsjeler. De fleste barna er ikke gatebarn i bokstavelig forstand, men de kommer fra svært fattige kår og hjemmet deres består mer eller mindre av blikkbokser der de gjerne trør inn familier på 10 stk på et areal tilsvarende badet mitt hjemme.

Filosofien bak stiftelsen er at utdanning er nøkkelen til å sikre at mange av barna unngår å havne på gata så mye av arbeidet vi gjør her går i å hjelpe de med lekser og leke med dem. Målet er å gi de en trygg base gjennom å gi de både rammer og nærhet. De fleste mangler foreldre som følger dem opp og kommer gjerne fra hjem preget av vold og rusmisbruk. Det er hjerteskjærende å se hvor mange av de som så tydelig mangler nærhet og oppmerksomhet. Dette kommer naturlig nok til uttrykk på ulike måter – noen er mer utagerende mens andre er mer innesluttet og alvorlige.

Det er et fantastisk arbeid denne stiftelsen gjør – på 10 år har de reddet mer enn 300 barn og familier. Flere av barna har foreldre som fortsatt også kategoriseres som barn og fattigdom her i Ecuador kan ikke måle seg med det vi kaller fattigdom i Norge. Med andre ord er det mye følelsesinntrykk og ekstraordinære opplevelser. Man kan gjerne spørre seg om hva galt disse har barna gjort for å fortjene dette livet- rent bortsett fra å trekke feil kort når det gjelder valg av familie. Selv om jeg selv er her for en veldig kort periode så føles det godt å kunne bidra til det lille av glede man kan for at disse uskyldige barna skal ha en enklere hverdag. Mai gaad hvor godt vi har det i Norge!

DSC00984