Men er ikke frukt sunt da?

colourbox1252197_1
Slik lyder Helsedirektoratets anbefalinger:
​​​​Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  • Èn porsjon tilsvarer 100 gram, og kan for eksempel være en liten bolle med salat, en gulrot eller en middels stor frukt.
  • Du kan bruke friske, hermetiske, frosne, og varmebehandlede grønnsaker, frukt og bær. Mulighetene er mange. Halvparten av «fem om dagen» bør være grønnsaker.
  • Varier mellom ulike typer grønnsaker og frukt. Bruk gjerne tomater, løk, purre og hvitløk

Ett glass fruktjuice eller grønnsakjuice kan inngå som en del av anbefalingen om minst fem porsjoner grønnsaker og frukt om dagen. Fruktjuicer bidrar med de fleste av næringsstoffene som finnes i frukten de er laget av. De har imidlertid et relativt høyt energiinnhold, er sure og kan inneholde langt mindre kostfiber og vitaminer enn hele frukten. (Helsenorge.no)

Dette er med andre ord veldig generelle råd og veldig lite spesifikt, men ingen kan hevde at frukt er usunt. Spiser du lavkarbo eller LCHF så regnes frukt som snop, men da kompenserer man med inntak av andre vitamin- og antioksidantkilder. At antioksidanter og vitaminer er livsnødvendig er en ubestridt sannhet.

Jeg har selv testet ut og eksperimentert med ulike dietter for å vite litt hva de ulike diettene går i – jeg har imidlertid selv landet på moderat lavkarbo. Jeg er veldig glad i mørk sjokolade og har alle intensjoner om å fortsette denne livslange affæren. Videre er jeg svak for visse tropiske frukter og de smaker virkelig himmelsk i disse sørlige trakter. Da jeg først kom til Galapagos så falt jeg pladask for vannmelonen der. En mer saftig og smakfull vannmelon har jeg aldri smakt. Med tanke på at mars er den varmeste måneden i året på øygruppen så smakte den ekstra godt.

index

Her kommer imidlertid problemet – jeg er en «alt-eller-ingenting»-person, så når jeg finner noe jeg liker så kan jeg gjerne spise det hver dag til jeg blir drittlei. Jeg hadde en sommer da jeg hadde dilla på salmalaks. Hver dag hadde jeg avokado og salmalaks til lunsj. Plutselig en dag – helt uten forvarsel- så bare vokste salmalaksen i munnen og jeg tålte ikke en gang lukten på flere måneder. Med andre ord, jeg ÅT virkelig vannmelon på San Cristòbal. Jeg våknet om morgenen og det første jeg tenkte på var vannmelon. Haha, egentlig temmelig komisk. I følge Ayurvedalæren så er slike «cravings» ofte tegn på at aktuelle matvaren ikke nødvendigvis er sunn for deg. Det du liker mest er kanskje ikke det som er sunnest for deg (når det gjelder mørk sjokolade så har jeg alle intensjoner om å fortsette å leve i fornektelse). Det burde imidlertid kanskje gått opp en varsellampe her, men det er fort gjort å la seg rive med.

Uansett, etter et par dager så begynte jeg å føle meg både oppblåst og vond i magen. Den ene morgenen når jeg skulle gjøre yoga så klarte jeg ikke å gjør framoverbøyer fordi jeg hadde så vondt i magen. Det virkelig stakk i tarmene mine så jeg måtte gjøre en lett bakoverbøy-økt for å få mer plass i systemet.

Da jeg googlet vannmelon og ordet oppblåst så fikk jeg mange treff på FODMAP. Jeg kjenner litt til konseptet fra før, men har ikke satt meg godt nok inn i det.

FODMAP er et engelsk ord satt sammen av begynnelsesbokstavene til bestemte, komplekse sukkerarter i maten som suges dårlig opp i tynntarmen, men blir brutt ned ved gjæring («fermentering») av mikrober i tykktarmen.

Jørgen Valeur, lege og forsker ved Klinikk for medisin og Unger-Vetlesens institutt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, forteller at det i de senere årene er publisert studier av høy kvalitet som viser at mageplagene ved IBS kan lindres ved å redusere inntaket av visse typer tungt fordøyelige karbohydrater (NHI.no)

Jeg har alltid slitt med sensitiv mage og det har blitt betraktelig mye bedre etter at jeg kuttet ut rødt kjøtt, melk og gluten. Det ligger imidlertid en svakhet i tarmsystemet mitt og vannmelon er blant matvarene som inneholder høyest FODMAP. Så jeg kuttet vannmelonen et voilà – magen ble bra. Det sies imidlertid at man kan spise mat med høy FODMAP, men at det kan være greit å spise mindre mengder og være klar over eventuelle konsekvenser. Som nevnt er ikke moderasjon mitt mellomnavn.

Litt om hva IBS/Irritabel tarm er

Irritabel tarm (IBS) er en fellesbetegnelse på plager som oppstår i mage/tarm-kanalen uten at det er annen sykdom som er skyld i dem.  Dette er den vanligste formen for problemer med mage/tarm, og det er estimert at så mange som 15% av befolkningen er plaget med dette. IBS gir symptomer som:

  • Oppblåsthet
  • Luft i magen
  • Diaré
  • Forstoppelse
  • Magesmerter

Hvis du ofte opplever ett eller flere av de nevnte symptomene, og ikke har fått påvist annen sykdom, vil dette si at du har en eller annen grad av IBS.

images3

Disse plagene oppstår når ufordøyde karbohydrater kommer ned i tykktarmen. Dette tåler vi helt fint i små mengder, men når det av ulike grunner blir for mye kan det oppstå problemer, som igjen vil oppfattes ulikt fra person til person. Det kan også være andre årsaker til IBS, som for eksempel stress, men det er ganske god dokumentasjon på at ufordøyde karbohydrater er hovedårsaken.

«Med irritabel tarm har ofte et økt bevegelsesmønster i tarmen. Det betyr at bakteriefloraen i tykktarmen får for mye mat for raskt. Det blir rett og slett for mange karbohydrater å fordøye».

– Å redusere karbohydrater kan lindre smertene til disse pasientene. Det betyr også frukt og grønt», sier Morken (Forskning.no).

Men hva skal man da spise?

Her er en oversikt over hvilke matvarer som har lav kontra høy FODMAP.

Matvaregruppe Lite FODMAP (kan brukes) FODMAP (bør begrenses)
Frukt: Bananer, blåbær, druer, kiwi, sitrusfrukter, bringebær, jordbær Epler, pærer, mango, hermetisk frukt, vannmelon, honning, store mengder tørket frukt, fruktjuice, fruktose
Grønnsaker: Gulrot, grønne salater, spinat, oliven, poteter Asparges, rosenkål, bønner, belgfrukter, kål, hvitløk
Kornprodukter: Ris, havre, polenta, mais, speltmel Rug og hvete
Melkeprodukter: Laktosefri melk, havre, ris- og soyamelk (laget av soyaprotein), brie, camembert, laktosefri yoghurt, sorbet Melk, is, yoghurt, enkelte oster
Søtt: Sukker, glukose, sirup (små mengder), søtningsstoffer som ikke ender på -ol

462f5df5d5f7059cb24f3489f518e044
Det finnes også en FODMAP-app du kan laste ned
Sue Shepherd er en australsk forsker som har skrevet flere bøker om problematiske sukkerarter (FODMAP), og har også gjennomført en del studier på disse. Hun hevder at det er et helt dose-respons-forhold når det gjelder inntaket av problematiske matvarer og symptomer. Dette betyr at du fint kan tåle en viss mengde av noe, men med en gang du kommer over din egen tålegrense kommer symptomene, og jo mer du får i deg, jo sterkere blir reaksjonen. Med dette i bakhodet så gir det mening at jeg hadde såpass vondt i magen etter å praktisk talt ha levd på vannmelon i flere dager.

For å finne ut hva du reagerer på, kan du prøve en såkalt low-FODMAP-diett. Da anbefales det at man innleder med en periode på 6-8 uker hvor du unngår alle FODMAPene. Dette vil med stor sannsynlighet gjøre deg helt symptomfri! Når du har vært helt symptomfri en stund, er det på tide å reintrodusere en og en FODMAP, og deretter følge med på når symptomene kommer tilbake.

Les mer om dette, om Sue Shepherd, oppskrifter og mye mer på hennes nettsider.

Konklusjonen er at selv om frukt er en god kilde til vitaminer og antioksidanter så er det kanskje ikke absolutt all frukt som fungerer like bra for alle? Som med alt annet i livet så er det individuelle forskjeller, så dersom du sliter med mage/tarm-trøbbel så kan kanskje FODMAP være verdt å lese mer om.

frukt

Første år yogalærerutdanning – check!

PT6A4917 kopier

Da fikk jeg nylig beskjed om at jeg – sammen med flere andre medstudenter har bestått første året av yoga teacher training i regi av Patanjali Yoga Sveits gjennom Satya Yoga! Det har vært et lærerikt år og utdanningen har krevd mye fokus. I forkant av denne utdanningen har vi gjennomført et årskurs fordypning i yoga.

Studiet så langt har bestått av månedlige helgesamlinger, omfattende lekser og obligatorisk deltakelse på minimum 101 timer i løpet av året. I tillegg har det yogaretreats og vi har måttet ta bilder av over 60 yogaøvelser som måtte bli godkjent for å kunne gå videre til level 2.

Det finnes mange andre utdanninger hvor du kan ta 100 eller 200 timer intensivt over en måned eller to, men filosofien bak Patanjali Yoga er at utdanningen er en modningsprosess både faglig og personlig. Derfor ønsker man å strekke utdanningen over tid. Level 2 er allerede igang så jeg gleder meg til å joine gjengen når jeg kommer tilbake.

Jeg har tatt andre yogautdanninger, blant annet innen Ashtanga Yoga og Hatha Yoga og jeg er glad for at jeg har kunnskap innen flere yogaretninger. Selv om de øvrige utdanningene også har vært av bra kvalitet så må jeg si at jeg har funnet «min utdanning» i Patanjali Yoga. Man må gjerne teste litt forskjellig før man lander på det som man føler passer seg. Når det er sagt så liker jeg godt å krydre min egen yogapraksis og jeg synes det er viktig å teste ulike yogaformer med jevnlig mellomrom. Jeg mener at de alle bidrar på sitt vis, men Patanjali Yoga ligger mitt hjerte nærmest.

Grunnen til at jeg digger denne yogaformen er følgende:

- hovedlærerene våre Ali Dashti og Kate Beck er ufattelig kunnskapsrike og dyktige. De har et helhetlig syn på yoga og jeg føler meg utrolig heldig som får lære av de. Ali bodde og praktiserte selv tett med BKS Iyengar himself i India i mange år og vi får dermed lærdom direkte fra kilden.

- som med mange andre utdanninger så er det sterk vekt på filosofi. Yogafilosofi er ufattelig spennende og relevant. Det er mye historiefortellinger kombinert med livsfilosofi og leveregler.

- yogaformen legger stor vekt på anatomi. Vi lærer hvordan kroppen fungerer, hvilke muskler som jobber og evt ikke jobber i ulike stillinger, hvordan forebygge- og rehabilitere ved skade.

- pusteøvelser og meditasjon står sentralt og vi jobber mye med dette. Kunnskap om pust- og pusteøvelser er essensielt for både fysisk og mental helse. Visste du at hele 85% av befolkningen kun puster ned til mellomgulvet og på den måten går glipp av maksimalt oksygenopptak? Dette påvirker videre hvordan kroppen fungerer og vil være svært negativt for helsetilstand på sikt. 

Galapagos – take 2!

021 (2) 027 (2) 025 (2) 029 (2) 038 (2) 035 (2) Santa Cruz er nesten vakrere enn San Cristòbal hvis det er mulig. Turkis hav, hvite strender, høylandet dekket i en bølgedal av palmer og en idyllisk liten gate som utgjør sentrum. Øyen er den nest største i øygruppen og har 12.000 innbyggere mot 8.000 på San Cristòbal som eg var forrige uke. Denne øyen er også «main tourist hub» og det merkes. Det er et hav av souvenirbutikker og amerikanerene står for majoriteten av turismen. 002 003 (2) 007 017 017 (3) Her startet jeg min første uke med frivillig arbeid hos familien Larrea. Jeg ble varmt mottatt da jeg kom over med båten fra San Cristòbal. Turen tok knappe to timer i en liten båt – ingen ferje, så jeg var glad sjøen var rolig. For øyeblikket pusser de opp huset på gården så jeg ble innlosjert i huset til den ene søsteren i familien. Da jeg først kom inn i «huset» må jeg innrømme at jeg fikk litt sjokk. Det var utrolig koselig, dog veldig primitivt. Man bor mer eller mindre ute, bare med tak og noen vegger. Blikktaket er for øvrig ikke helt tett så jeg måtte være kreativ når det lekket vann i sengen min da det regnet. Jeg fant imidlertid ut da jeg var i India at jeg faktisk er mye mer tilpasningsdyktig enn jeg hadde forventet  – så etterhvert så tenker man ikke over bostandard. Man tilpasser seg å måtte skru på vannet hver gang man bruker badet (her fikk jeg for øvrig i meg strøm tre ganger) og slutter å rynke på nesen når man ser diverse insekter krype over bordet. Det viktigste er tross alt at man ikke får dem i maten.

Rita- datteren til gårseierene og prosjektleder på gården tok meg med ut for å vise byen et par kvelder. Det ble både sent og tidlig og da var det maaagisk å hoppe uti sjøen dagen derpå for å skylle bort «chuchaqui’en» (jeg digger ordet de bruker på bakrus).De sykler mye her og jeg har fått tildelt egen sykkel som jeg kan farte rundt på. Helt supert.

Ettersom vi bor i «byen» så er det et stykke å reise til gården som ligger i det som kalles «highlands». Det er fantastisk å komme opp i den grønne frodige oasen og kjenne alle duftene. Foreldrene/gårdseierene er fantastisk varme mennesker. Vi fikk fersk, nyplukket frukt til frokost da vi kom opp og varm lunsj da vi var ferdige. Som nevnt så bor de helt annerledes enn vi er vant med, de har naturlig nok ikke samme behov for isolasjon som oss. Jeg biter meg også merke i at de slapper mye mer av med hvordan det ser ut i hjemmet. Det liker jeg. Selv om det er langt fra strøkent så er det en god og hjemmekoselig atmosfære. Til tross for at jeg trives godt uten insekter så synes jeg ofte at dette behovet vi ofte har for å konstant ha skinnende blanke overflater og støvfritt er på grenser til hysterisk. Jeg liker også at leiligheten min er strøken når man får besøk, men har det egentlig noe å si? Nok en gang får man bekreftet at det ikke er omgivelsene som definerer hvordan man har det. 021 008 (3) 023004 (2) 024 025 Jeg ble tatt med rundt på den gigantiske gården for å få se fruktene og plantene de gror. De produserer både tropisk frukt og bær – i tillegg har de dyr. Den ene plommen heter faktisk «pera Noruega» nettopp fordi det var en hel haug med nordmenn som emigrerte hit for nesten 100 år siden og startet å gro dette treet for første gang. Det er temmelig ulikt pærer som vokser i Norge, smaken er litt mer syrlig, men veldig god. Vi høstet også ananas den første dagen og den ene fikk jeg med meg hjem – så frisk og saftig ananas har jeg sjeldent smakt. Kortreist mat ftw! 028 035 039 036 041 027 Mandag ettermiddag startet det å høljregne- og det regnet flere dager i uken –  noe som var positivt for jordbruk og vanntilgjengelighet fordi det var lenge siden sist. Det førte imidlertid at vi fikk litt flere fridager enn det som var planen. Det er nemlig vanskelig å jobbe ute på gården når himmelen åpner seg og det regner kattunger. Desto mer tid til sightseeing for meg del :) Jeg var rundt på øyen og myste i tillegg til at jeg fikk mege n tur på den populære «playa de tortugas» (skilpadde-stranden). Dette har så langt vært den desidert varmeste plassen med nærmere 40 grader midt på dagen. For min del blir jeg blir kjempetrøtt og lite produktiv av for høy temperatur så jeg har virkelig begynt å både skjønne hensikten- og benytte meg av siesta på den varmeste tiden av dagen.

Galapagos er intet annet enn MAGISK! Det har vært høydepunktet på turen så langt. Jeg vil definitivt tilbake! Fortsatt er det mye jeg vil se og oppleve. Dersom du har det på bucket listen din så anbefales det på det aller sterkeste!006 (2) 019 (2) 004 012

Noen ganger er det faktisk greit å være sur

images

Oj, da ser jeg at jeg postet et halvferdig innlegg i går, haha, det går fort i svingene her på disse internettkafèene. Som nevnt i tidligere innlegg gir reising meg en reell kreativitetsboost. Jeg får mer tid til å være introvert ettersom jeg er mer alene. En av grunnene til at jeg opprettet denne bloggen var nettopp for å få kreativt utløp for tanker og refleksjoner.

Noe av det som opptar meg i skrivende stund er en tendens som slett ikke er ny – dette med å konstant tenke positivt og vise seg fra sin mest positive side til enhver tid.  Dersom man ikke tenker positivt så skal man styre tankene i den retningen. For å gi utløp for mindre positive følelser er vel ikke greit? Da framstår man som gjerne mindre vellykket? Men da lurer jeg på – hva er så farlig med negative følelser?

Jeg er helt enig i at negative følelser over tid er noe man må ta tak i. Negative følelser over tid gir negative tankespiraler som igjen gir destruktivitet. Så la oss parkere den med èn gang. I tøffe perioder av livet har jeg selv overlevd på tankesett som «The Secret» og Louise Hay sine affirmasjoner fasiliterer. Men å ha en utblåsning på en dårlig dag og ventilere tanker – hva er farlig med det? Det er menneskelig. Ingen ser solskinn 24 timer i døgnet – 7 dager i uken. ALLE har dårlige dager. Ja, så velger vi hvor mye makt den «dårlige dagen» skal få over oss, men alle opplever skyggepregede stunder.

Å si at jeg ikke stoler på folk som smiler hele tiden er å dra det litt langt. Det er imidlertid ikke langt fra sannheten. Det er noe unaturlig med det. Det ligger ofte et sterkt behov for anerkjennelse og det å bli likt bak et påklistret smil som ofte ikke når øynene. Jeg har full forståelse for at noen foretrekker å ventilere «på kammerset» med sin kjæreste, ektefelle eller bestevenn – noen er bare mer private enn andre. I tillegg er noen opptatt av å ha et «strøkent» image og det er selvsagt også ok. Man velger selv hva man ønsker å vise verden. Personlig så opplever jeg raskere et inntrykk av tillit og troverdighet fra  de som tør å vise seg fra mer mer sårbare sider – men vi er forskjellige med hensyn til hva vi ønsker å holde privat. Poenget er ikke at alle skal være like, men kanskje vi skal i større grad ufarliggjøre det å vedkjenne seg andre følelser enn eforisk lykkerus?

confused gnetch

Det som er farligst med denne trenden er hva det signaliserer til den yngre generasjonen. Vi som er voksne er noe mer selvstendige i tankegangen enn det man er som barn og ungdom. Tenåringsgenerasjonen i dag har aldri vært mer pliktoppfyllende. De ruser seg mindre, de banner mindre, de har mer respekt for foreldrene sine og de er mer skoleflinke. Det har likevel aldri vært større prosentandel av denne gruppen med depresjoner. Det er heller ikke rart med tanke på hvordan «likes-samfunnet» utvikler seg. Overfladiske verdier har aldri hatt større plass enn nå. Man skal helst alltid være i en glederus over livet og hver dag er en fest.

113

Er det virkelig dette vi vil videreføre til neste generasjon? Nå har ikke jeg barn, men jeg har fire tantebarn (selvsagt verdens beste, flinkeste, smarteste og fineste ;) ) som jeg er veldig glad i. Jeg vil de skal være høfllige og behandle andre mennesker med respekt, men ikke at de skal ha dårlig samvittighet eller prestasjonsangst dersom de ikke konstant smiler fra øre til øre. Jeg vil at de skal vite at det er greit å være sint av og til. Det er greit å være lei seg, frustrert, deprimert og til og med sur. Det er imidlertid når man gir disse følelsene for mye makt i hverdagen at man må ta grep og finne løsninger. Ingen liker å være rundt personer som er konstant negative. Men å ha et dimensjonert følelsesliv betyr like mye ned- som oppturer. Jeg er personlig heller ikke tilhenger av at man skal  kjenne så mye etter alltid. Det er forskjell på å anerkjenne en følelse og å dyrke den.

Negative følelser kan nemlig bli snudd til noe positivt. Hvis jeg blir lei meg fordi jeg ikke lykkes med noe jeg har jobbet for, eller blir sint fordi jeg tapte noe som var viktig for meg – da bruker jeg det som drivkraft for å oppnå det jeg ønsker. Lidenskap er ikke bare evnen til å elske, det er også evnen til å hate. Hat er en sterk kraft og det er noe man kan utnytte konstruktivt. Personlig liker å møte personer med sterke meninger og som driter i hva andre synes om de. Det er noe jeg jobber med å bli strerkere på selv, men jeg har blitt mye flinkere til «å gi faen» som det så fint heter seg. Og flinkere skal jeg bli. Så ytrer man kanskje noe som ikke alle er tilhenger av, men trenger alle like alle? Livet blir temmelig «vanilje» hvis alle framstår likt.

325e2c8b0f112b9ccf1186fbbdeaed69
Digger dette sitatet

Jeg pleide å diskutere med en venn av meg som hadde en tendens til å si at jeg «gjorde ham i dårlig humør». Jeg påvirket ham så mye når jeg var i dårlig humør mente han. Han var ikke vant med å håndtere negative følelser og likte ikke å anerkjenne de som sine egne. I de situasjonene utfordret jeg tilbake og spurte ham om han virkelig ga så mye makt fra seg? Var det jeg som bestemte hva han skulle føle? Man må selv ta eierskap over egne følelser og ikke overføre ansvaret til andre. Dersom man mener at man står forsvarsløs mot dette over lengre tid så må man heller ta et valg om hvor mye man ønsker å være rundt vedkommende. Der er kanskje en årsak til at dynamikken er som den er.. det er alltid dynamikken mellom to personer som utgjør en relasjon.

Så hva med å heller anerkjenne de mindre behagelige følelsene og på den måten ufarliggjør de? Da har man straks også mer eierskap og derav makt til å påvirke de.

Når det ikke er like deilig å være norsk i utlandet..

009

Jeg hadde egentlig bare ett poeng jeg ville ta opp her, men må legge til en liten kommentar- bakrus i 40 grader er ikke mye trakte etter…nå savner jeg virkelig en kjølig høstdag i Norge! JA, jeg klager faktisk på varmen her jeg sitter og svetter mens jeg desperat prøver å få viften til å blåse bort luggen fordi det er altfor stress å sette en klemme i håret.. Så det er mulig ordlyden i dette innlegget er noe påvirket av formen, but here goes.

Som nordmann er det stort sett luksus å feriere i utlandet. Til og med nå når kronen er svak og dollaren er sterk så har jeg det nok greiere enn flere andre turister. Problemet er imidlertid at de fleste er veldig klar over at nordmenn har det greit økonomisk og det er det noen som vet å utnytte seg av. Jeg er 100% for å tipse de som gjør en god jobb i serviceyrket. Jeg mener også at som nordmann i utlandet så kan vi gjerne tipse det lille ekstra dersom servicen er bra. De lokale er imidlertid ikke enige i denne strategien da vi ødelegger for dem ved å tipse for mye, så jeg er blitt mer bevisst nettopp dette.

Jeg mener derimot at det ikke er noe automatikk mellom å jobbe i serviceyrket og å få tips. Jeg har selv jobbet mange år i serviceyrket og er derfor særlig bevisst på å tipse når det er grunnlag for det. Tidligere hadde jeg nok en tendens til å tipse uansett kvalitet på leveransen, fordi jeg følte jeg måtte. Min far har påvirket meg i en mer fornuftig retning – man tipser dersom det er levert særdeles god service. Men å omtrent å føle seg manipulert til å gi tips blir helt feil i mine øyne. Ja, de oppnår å spille på følelser hos meg – men jeg blir mer irritert og trass enn noe annet. Her snakker vi selvsagt store forskjeller til utlandet hvor tipsen utgjør en betydelig del av lønnen – men i Norge er det forholdsvis greie lønninger og personlig føler jeg meg ikke forpliktet til å gi 10-15% i tips til noen som ganske enkelt leverer en tjeneste som jeg har bestilt – og betaler for?

239
Når en tjeneste leveres over forventning så tipser man gjerne over forventning

Grunnen til at jeg tar opp dette nå er at jeg er en smule provosert. Jeg er på en reise der jeg har betalt 10 lapper ekstra for å reise til Galapagos. Jeg betaler for spanskundervisning og jeg betaler for å jobbe som frivillig. På San Cristòbal var jeg alene om å ha spanskundervisning og jeg var veldig godt fornøyd med det faglige innholdet. Det som jeg imidlertid ikke er like fornøyd med er når spansklæreren på tampen av siste spansktimen sitter å jamrer seg over hvilke nasjonaliteter som er dårlige å tipse samtidig som han uhyre lite diskret til stadighet kikker på lommeboken min. Jeg fikk også høre av andre at de forventer mer av skandinavere her enn andre nasjonaliteteter.

Det er ikke første gang jeg opplever dette. Det samme skjedde i India. Nå generaliserer jeg, det finnes selvsagt unntak, men det er en allmenn oppfatning av at nordmenn er rike. På sin egen utspekulerte måte klarer de å fiske ut informasjon om lønnsnivå, boligpriser osv i Norge og på den måten «plasserer» de deg. Ja, vi har det godt i Norge, men vi må også forholde oss til et prisnivå som matcher inntektnivået. Jeg vil tro at alle som reiser på ferie, uavhengig av statsborgerskap, har spart seg opp lommepenger? De fleste har råd til det de vil ha råd til når de er på ferie. Derfor er spørsmålet mitt – hvorfor er vi nordmenn ofte «targets»? Personlig så finansierer jeg alene leilighet og bil så jeg må spare før jeg reiser på ferie. Jeg har ikke en utømmelig konto med penger – til tross for at jeg er norsk.

For å nevne et annet eksempel så var jeg på søndagsbrunch på Sola Strand hotell med min mormor for en måneds tid siden. Vi fant oss et bord som var ledig, men manglet både bestikk og glass som jeg gikk for å finne. Jeg fant en av servitrisene og spurte etter dette. «Hvor sitter dere?» spurte hun. Jeg pekte på hvor vi satt. «Har dere reservert bord??» – «Nei, jeg var ikke klar over at vi trengte det?» svarte jeg. «Bare gå å sett deg, jeg kommer bort» sa hun, lettere oppgitt og i en mindre serviceinnstilt tone. Jeg spiser verken rødt kjøtt, melk eller gluten så for min del ble det en salat – en salat til 450 kroner. Så da servitrisen kom med betalingsterminalen så kikket mormor på meg – «hvor mye ga du i tips?». «ingenting» svarte jeg høyt og tydelig. Det er en fin tanke å ville gi tips, men det byr meg i mot å tipse utelukkende fordi jeg mottar en tjeneste, særlig når servicen er middels dårlig. Som yogainstruktør leverer jeg også en form for tjeneste, dog ikke definert under «serviceyrke», men er det riktig å forvente tips da også?

På lik linje med alle yrker så er det like mange dyktige som mindre dyktige personer i serviceyrket. Rent umiddelbart blant de som virkelig kan faget sitt så kan jeg nevne Marianne på Modern Design Vågen, Camilla, Rolah og Elin på BeWell, Ada på Beauty Services på Madla Amfi og Kathrine på Akademiklinikken (nei, dette er ikke et sponset innlegg). Det som disse har til felles er at de synlig brenner for yrket sitt og de vèt å levere det lille ekstra. De har skjønt at fornøyde kunder er lojale kunder som sprer det glade budskap videre. Da er det så mye lettere å kjøpe litt mer enn du egentlig hadde planer om! Her må jeg nevne Kristian og gjengen på restaurant Garcia i tillegg – dyktige på service! Ved den gode kundeopplevelsen som overnevnte personer leverer så får man lyst å sende ny business i den retningen. Nettopp fordi leveransen er mer enn forventet. Og nettopp fordi de gir deg følelsen av å bli vartet opp og virkelig nyte en ubetinget kundeopplevelse.

kundekveld3

Galapagos – take 1!

071 (2)066DSC00769DSC00775 Da var siste uken med spanskkurs omme – her på San Cristòbal. Galapagosøyene består av 18 større øyer og en hel rekke mindre og San Cristòbal er de politiske hovedstaden for provinsen. Galapagosøyene har virkelig en interessant historie. Visste du at på 1920-1930-tallet så emigrerte en hel haug med nordmenn til Galapagos? Det var imidlertid utfordrende å drive landbruk på øya så mange av de returnerte, men det er fortsatt èn norsk gård på Santa Cruz – øyen jeg nå skal reise til. 041042 Mitt hjem den siste uken Jeg har bodd hos en skjønn, lokal familie denne uken. En fraskilt kvinne med fem voksne barn og noen barnebarn på besøk for øyeblikket. Spansklæreren min har vært hennes eksmann, altså far til disse voksne ungene – han er for øvrig en lokal kunstner og professor ved universitetet. Spansktimene har i stor grad vært mye mer praktisk rettet denne uken så jeg har gjort et kvantesprang språkmessig selv om jeg fortsatt har en lang vei å gå. Vi har vært på daglige ekskursjoner og det har vært rene luksusen å ha en egen, lokal guide som kjenner historien til øygruppen i tillegg til dyreliver her. Det unike dyrelivet er vel det øygruppen er mest kjent for. Det finnes flere dyrearter her som er unike for Galapagos og jeg har vært så heldig å få se haviguanaen, elefantskilpaddene og noen andre mindre kjente – sjøløvene finnes jo også andre steder i verden. DSC00708093095DSC00676DSC00679DSC00758014DSC00809 Livet her er virkelig motpolen til Quito (hovedstaden) eller livet vi er vant med. Her er det virkelig chill på alle mulige måter og de har en annen ro over seg. De aller fleste lokale (8000 fastboende på denne øya) er temmelig godt kjent med floraen og faunaen generelt sett og man merker de har en fin respekt for naturen. Det er svært lite kriminalitet så når jeg etterspurte nøkler første dagen jeg kom her så bare så de rart på meg. Her låser ingen dørene så jeg kunne trygt legge peppersprayen min hjemme. Videre har de et merkbart avslappet forhold til HMS da til og med taxisjåfører kjører med to små barn i passasjersetet uten setebelte. På et tidspunkt lå til og med den ene og sov i setet med hodet i setet og beina opp langs seteryggen… Jeg satt med hjerteklapp da taxisjåføren suste gjennom svingene, men det er tydeligvis slik de ruller her.. DSC00724 Utover dette så har jeg fått gå ut av komfortsonen min ved å snorkle på dypt vann! Den ene sønnen i familien tok meg med til det beste stedet for snorkling her på øya. Det var intet annet enn awesome å snorkle med havskilpadder, sjøløver og masse kule fisker. Iguanaen holdt seg heldigvis i havkanten. Jeg kjente lite på behovet for å svømme side om side med iguanaen. Jeg er verdens største pyse når det gjelder dyr, det er egentlig ganske pinlig. Årsaken til dette er nok at jeg ikke er vant med dyr. Eller – det er feil at jeg er redd de, jeg trenger bare litt tid til å bli varm. Men da blir jeg gjerne best buddies med de. Vi hadde aldri dyr hjemme når jeg vokste opp, bortsett fra et par katter -og vel, katter lever jo sitt eget liv. Så with no further ado skal jeg la bildene tale for seg. Ja, her hadde jeg store planer om å legge til en haug med bilder, men det får holde med disse. Internett er relativt nytt i husstandene så det er nett anno 2002 her – typ 10 minutter å laste èn side. Godt jeg er i feriemodus sier jeg bare ;) DSC00698089unnamedDSC00730DSC00562

30 dager på tur

264

DSC00709

Da har det allerede gått 30 dager – en hel måned på reise! Jeg har heldigvis over en måned igjen, men tiden går altfor fort! Jeg har reist mye alene, men dette er andre gang jeg reiser alene på på en lengre ferie og første gang jeg reiser bort for en såpass lang periode. Jeg hadde i utgangspunktet lyst til å være borte i 6 måneder, men det blir for kostbart med hensyn til at jeg har en leilighet som det ikke er garantert jeg får leie ut. I tillegg skal jeg jo kaste meg ut i gründertilværelsen når jeg kommer hjem så da ka det jo være lurt å ha litt egenkapital.

Denne reiselysen og eventylysten deler jeg med mange, men langt ifra med alle. Det er langt i fra alle som kunne tenke seg å reise bort over en lengre periode og heller ikke alene. Det er imidlertid så ufattelig mye man sitter igjen med personlig etter en slik reise. Det er umulig å formidle alle inntrykk til andre når man kommer hjem så det er ofte vanskelig å sette ord på hva man sitter igjen med.

DSC00518

Det er bra at vi er ulike, ellers hadde det blitt et noe ustabilt nomadesamfunn og enda mer travle flyplasser. Poenget mitt er imidlertid at de fleste av oss har ulike verktøy for personlig vekst og reising er ett av mine verktøy. Så dette innlegget er til deg som kjenner litt på den samme eventyrlysten, da kan kanskje dette innlegget inspirere deg til å videreføre tanken til handling. Her er noen punkter rundt hva jeg føler reising over en lengre periode kan tilføre:

Ut av komfortsonen – selv om jeg føler meg innenfor komfortsonen majoriteten av turen så er det å reise alene et lite steg ut av denne sonen. Man går ut av komfortsonen uten å være innenfor de trygge rammene som man har hjemme. Man må være forberedt på å være mye alene og det som er sosialt blir i så fall en bonus. Når man reiser så blir man imidlertid fortere kjent med nye folk enn dersom man reiser alene og jeg merker at jeg nå er mer uredd i networkingssammenhenger, noe som er gunstig særlig i jobbsammenheng der man lever av evnen til å skape nettverk.

quito
Det er superdigg å ta et glass vin solo og absorbere nye inntrykk

127
Det blir mye tid til meningsløse snaps

- Kjenne på selvstendigheten – for meg har selvstendighet stor verdi og jeg har stort behov for å kjenne på nettopp dette. Jeg er muligens miljøskadet ettersom jeg er eldst i søskenflokken, men uavhengighet har alltid vært viktig for meg. Kanskje litt for viktig i noen sammenhenger. Jeg mener imidlertid at i bunn og grunn så har man kun seg selv og det er først og fremst med seg selv man skal trives. Å være avhengig av stimuli fra andre gjør at man blir veldig sårbar. Jeg synes overhodet ikke dette er enkelt i alle sammenhenger, særlig ikke i kjipe perioder av livet, men nettopp derfor er det god trening å sette seg selv i slike situasjoner.

- Nye opplevelser - jeg er en kunnskapstørst eventyrjunkie og lider kanskje litt av Peter Pan-syndromet. Noe av det aller viktigste i livet mener jeg er personlig vekst og man utvider gjerne horisonten gjennom nye opplevelser og læring. Da mener jeg ikke bare opplevelsen isolert sett, men gjerne refleksjonen rundt det. Det kan være fantastisk deilig med to uker på resortferie også, men da er gjerne hovedfokus å chille på stranden og bli servert paraplydrinker av betjening som snakker perfekt engelsk.

304 483

- Realitycheck – det er synd at man må bruke masse penger for å innse hvor takknemlig man er for det livet man lever, men slik er det dessverre for meg. Jeg tilpasser meg altfor raskt livet jeg lever hjemme. Denne realitychecken får jeg ikke av å reise på jentetur til Thailand- noe som for øvrig var tidenes jentetur, men som var en ferie i samtlige av ordets sammenhenger. Når jeg kjemper med livet som innsats mot insekter i jungelen så må jeg si resort i Thailand virker mer forlokkende, men i etterkant så angrer jeg aldri. Å oppleve på nært hold hvordan de lever i andre kulturer og hvordan de kan være fornøyd med å leve et såpass enkelt liv er noe jeg finner inspirerende. Jeg skal ikke kimse med de i Norge som lider av helseproblemer eller problemer av mer alvorlig natur, men for min del så lider jeg stort sett heldigvis utelukkende av I-landsproblemer (bank i bordet!) Å gå rundt med konstant dårlig samvittighet for at vi bor i velferdsstaten er ikke poenget, det er heller ikke sunt – men å få et reelt perspektiv på livet fra tid til annen- det er absolutt sunt. Nå kan realitycheck’er komme i alle former i livet, men personlig finner jeg mye perspektiv på slike reiser. Det er faktisk ikke en selvfølge at alle har tak over hodet eller samtlige tenner.

- Kreativitetsboost – at kreativiteten blomstrer når man kobler ut er ingen nyhet. Det tar vel en uke eller to å lande i feriemodus og når man entrer tredje, fjerde uken så har hodet ryddet plass til nye ideèr. Ideèmyldring er noe man absolutt har i hverdagen også, men jeg kjenner jeg får utrolig mye inspirasjon og perspektiv når jeg er på reise som varer mer enn to uker. Man kommer faktisk mer i kontakt med seg selv når man ikke går på samme autopiloten som hjemme.

093021 (2)

- Livskvalitet – livskvalitet er høyst personlig og det er mange parametre som inngår i dette begrepet. For meg er imidlertid reising livskvalitet av ypperste klasse. Jeg skulle gjerne byttet ut den slitte sofaen min eller hatt et nytt outfit annenhvert uke, men jeg prioriterer pengene mine på opplevelser – det være seg opplevelser i form av reising eller andre ting jeg spanderer på meg selv. Så har andre sine prioriteringer. Problemet er imidlertid bare at desto mer man reiser opplever, desto mer vil man reise. Så var det å finne litt mer roen etterhvert da? De vennene jeg har som er like glad å reise som meg er nok de som er minst komforme med A4 livet. Men nå er kanskje ikke komformitet heller et mål for alle?