Hvorfor du bør velge ghee-smør

ghee1

Det er bare noen måneder siden jeg selv ble opperksom på ghee-smør. Gheesmør er klaret/klarnet smør. Det vil si at man skiller proteinrestene som er i smøret fra melkefettet slik at vi får en klar fettkilde.
Med andre ord, melken er fjernet så dette er en fettkilde som melkeintolerante kan konsumere. I tillegg til dette har det også en hel haug med andre helsefremmende fordeler.

- Ghee er en rik kilde til fettløselige vitaminer som A, D, E og K2. Dette er næringsstoffer som er essensielle for en sunn hormonproduksjon. Smøret tilfører en rekke kort- og mellomstore fettsyrekjeder som booster immunforsvaret og forbrenningen.

- Glimrende for steking. Ettersom ghee ikke inneholder melk så tåler den svært godt høy varme. Det anses for å være en av beste oljene til både baking, sautering og fritering.

- Fritt for både melkeprotein (kasein) og laktose (melkesukker). I prosessen med å klarne smøret så fjernes melk slik at det sunne fettet blir igjen.

- Lang holdbarhet. Det er ikke nødvendig å lagre før etter 2-3 mnd, men når du først har det i kjøleskap så varer gheesmøret opptil ett år. I India så anses ghee for å ha healing-effekt og noen familier har gheesmør som er over 100år gammelt. Denne typen er vanskelig å få tak i og svært kostbart. Ghee som er såpass gammelt brukes i terapautiske behandlinger og bare under oppsyn av kompetent og erfarent helsepersonell.

ghee

- Rikt på smak. Smøret har en rik, søt og nøtteaktig smak. En liten dæsj med ghee tilfører maten mye smak. En spiseskje ghee tilsvarer opptil tre spiseskjeer olje eller smør i oppskriften din.

- Ghee har en basedannende effekt på kroppen, mens smør har en litt mer syredannende virkning.

- Ayurvedisk bruk –  ghee brukes mye innen ayurveda, både innen massasje, hudpleie- og kroppsbehandling. Det tilfører svært mye fuktighet og gode fettstoffer. Ghee er sattvisk mat, hvor smør er tamasisk. Der hvor smøret øker kapha så balanserer ghee alle de tre doshaene.

- Rikt på næringsstoffer, som kokosolje. Som nevnt tidligere er ghee rikt på fettsyrer som direkte absorberes av leveren og forbrennes som energi. Idrettsutøvere kan gjerne bruke ghee som energikilde.

- Vektreduksjon – energien fra disse fettsyrene kan brukes for å forbrenne øvrig fett og derav bidra til vekttap.

- Bra for fordøyelsen. Ghee, i motsetning til andre oljer, er rik på butyrisk syre, en kortkjedet fettsyre. Sunne tarmbakterier omdanner fiber til butyrisk syre og bruker det igjen som energi og som beskyttelse for tarmene. En sunn kropp produserer dermed sitt eget «ghee smør», men du kan booste produksjonen enormt ved å spise det i tillegg.

- Anti-inflammatorisk og kreftforebyggende – forskere bruker butyriske kosttilskudd for å behandle både tarmsykdommer som Crohn’s syndrom og magesår. Ayurvediske leger har brukt ghee siden tidenes morgen for å redusere inflammasjon i kroppen.

- Bedrer fordøyelse. Ghee stimulerer produksjonen av magesyre som igjen gir bedre fordøyelse.

Ghee kan du enkelt lage selv, men jeg kjøper mitt på Iherb

Les mer om ghee her og her

 

Topp 10 kreftforebyggende matvarer

 

kale

Ifølge kreftforeningen skyldes omtrent hvert tredje tilfelle av kreft livsstil hvor kosthold og tobakksbruk er viktige årsaker. Det vil si at hvert tredje tilfelle av kreft kan forebygges med endring i kostholdsvaner. Resterende  tilfeller skyldes arv eller direkte og indirekte påvirkninger fra kreftfremkallende stoffer i miljøet. Med andre ord vil hensyn til både miljø og kosthold kunne senke kreftrisikoen betraktelig. Og ved å spise økologisk mat sparer du både deg selv og miljøet for sprøytemidler.

Stadig mer forskning viser at økologisk mat er sunnere en konvensjonell mat. Dette fremgår blant annet i årsrapporten fra PCP, President`s Cancer Panel, i USA. «Økologiske mennesker» har også mindre sprøytemidler i urinen viser en svensk undersøkelse foretatt av Forskere ved Universitetet i Lund. Dette tilsier altså at det finnes mindre giftstoffer i kroppen som skilles ut.

I boken, Cancer, 101 Solutions to a Preventable Epidemic av Guy Dauncey, Liz Armstrong and Anne Wordsworth ser man på viktigheten av å spise bestemte matvarer for å forebygge kreft. Dette er hva som foreslås i boken og som også foreslås i de fleste publikasjoner rundt kosthold mot kreft.

foodsthatkillcancer123

1. Mørke grønnsaker, som for eksempel spinat og Romaine salat, for deres fiber, folat og et bredt spekter av kreft-bekjempende karotenoider. Andre mørk farget grønnsaker er også bra, for eksempel rødbeter og rødkål.

2. Grønnsaker som brokkoli, blomkål, kål, rosenkål, bok choy kål og grønnkål. Disse skårer høyt fordi det skal inneholder mange anti-kreft stoffer, som for eksempel isothiocyanates som man tror har den preventive virkningen mot kreft

3. Artisjokk for svært høye nivåer av bitterstoffer.

4. Druer og rødvin, spesielt for resveratrol.

5. Belgfrukter: bønner, erter og linser.

6. Bær, særlig blåbær med høye antioksidantverdier.

7. Linfrø, for gode fettsyrer, spesielt hvis du kverner det og bruker det ferskt.

8. Hvitløk, løk, vår løk, purre og gressløk har mange anti-kreft stoffer, inkludert allicin.

9. Grønn te, med sin anti-kreft katekiner, en viktig antioksidant.

10. Tomater, en viktig kilde til antioksidanter.

(Mojomagasin.no)

Stolthet og fordommer

pride

Jeg skal ikke påberope meg plass blant kulturelitens mest beleste, men en av mine absolutte favorittbøker er Jane Austens «Price and Prejudice». Den var blant bøkene vi leste i engelsk fordypning på videregående og gjorde virkelig inntrykk. Da jeg i tillegg så serien NRK i tillegg var forelskelsen i både boka og mr. Darcy komplett.

Handlingen er så utrolig relevant selv i dag, 200 år etter boka ble skrevet. Den tar for seg hvordan vi som enkeltpersoner i et samfunn lar oss styre av hvordan vi ønsker å bli sett fra omverdenen. I tillegg har vi våre egne filter og fordommer som farger valgene våre. Boka ender selvsagt med at hovedpersonen innser at hun har latt både stolthet og fordommer komme i veien for sin egen lykke, så da får boka den lykkelige slutten vi alle håper på.

Dette er jo problemstillinger som aldri «går av moten». Vil vi mennesker noen gang frigjøre oss fullstendig fra våre egne og andres fordommer? Noen er flinkere enn andre og jeg er overbevist av at noen mestrer fullstendig å gi faen. Det er beundringsverdig spør du meg. Personlig opplever jeg at det blir lettere å lettere etterhvert som tiden går, men jeg er langt i fra et punkt der jeg fullstendig gir blanke. Når jeg diskuterer dette med andre så opplever jeg at mange er overbevist om at de gir faen, men gjør de egentlig det? Hva innebærer det egentlig å gi faen? Til hvilken grad er det gjennomførbart når man er en del av et samfunn?

pride3

Å bry seg mindre er et mindre hårete mål. Et mer oppnåelig delmål kan man si. Å spørre seg selv; «betyr dette mye for meg?» når man tar seg selv i å heftes av andres meninger funker for meg. Naturligvis noen ganger bedre enn andre ganger.

Når jeg likevel reflekterer tilbake i tid så er jeg blitt ekstremt mye mindre opptatt av hva andre sier og gjør. I begynnelsen av 20årene var dette mer i fokus. Jeg vurderte andres handlinger opp i mot mine egne syn og var raskt ute med å dømme ut i fra min egen virkelighetsoppfatning. Dette er jo også en periode av livet der man forsøker å etablere sin egen identitet og det i seg selv fører til en ekstrem usikkerhet. Gud bedre, jeg glad jeg ikke vokser opp i dag med det presset fra sosiale medier hvor man vurderer sin egen selvverd utifra antall likes. Den usikkerheten og sårbarheten man føler i tenårene og delvis inn i 20årene er ikke forenelig med den robustheten man egentlig trenger for å ikke la sosiale medier påvirke selvbildet.

Det er ikke uten grunn at mange som ikke føler seg konform med A4-livet ofte trekker til storbyer. De større stedene oppfattes ofte som å bære preg av åpenhet og et sted det er rom for alle. Etter å selv ha bodd i utlandet og andre, større byer, opplever jeg ofte at jeg møter tendenser til det vi kaller «småbygd-mentalitet». Det finnes selvsagt store individuelle forskjeller, men personlig opplever jeg ofte en forventning om at man skal kunne relatere til andres valg og verdier. Dersom man ikke nødvendigvis ønsker å ikke smelte sammen med saueflokken så stiller man seg ofte lagelig til for hogg. Frivillig eller ufrivillig.

dalsn

Å skrive en blogg, ofte preget av personlige meninger, er et godt eksempel på at man frivillig legger seg til hogg. Da jeg tok valget om å bli mer synlig i sosiale medier så var dette en overveid beslutning. Det var et delmål i å gi faen. Velger man å være mer åpen med hensyn til personlige meninger og holdninger så må man tåle å få tilbakemeldinger. Det mener jeg. Personlig er jeg utrolig takknemlig for at det finnes så mye ulike mennesker i verden, men jeg tiltrekkes i dominerende grad de som har et åpent syn på livet og på andre mennesker.

I begge jobbene mine er jeg avhengig av evnen til å lese andre mennesker og er avhengig av å ha en noenlunde utviklet EQ. For å stadig utfordre og utvikle denne opplever jeg det som nyttig å reise mye. Oppleve nye kulturer og settinger. Videre føler jeg det nyttig å et stort sosialt nettverk med forskjellige mennesker. Jeg er overhodet ikke interessert i å ha en homogen vennekrets. Ulikheter gjør livet interessant. Andre har kanskje andre verktøy som åpner sinnet. Eller kanskje det å ha et åpent sinn ikke er like viktig som for meg. Jeg opplever imidlertid at de som ofte er genuint lykkelige og fornøyde, bruker svært lite tid på å ha meninger om hva andre gjør eller ikke gjør.

 

pride2

 

Det virker å være mange «veier til Rom» i jakten på å gi mer faen og noen er bare naturlig tryggere på seg selv i en tidlig alder. For min del var jeg en «late bloomer». Jeg merker imidlertid hvor mye bedre jeg har hatt det med meg selv når jeg de siste årene gradvis har jobbet mer for å frigjøre meg fra det jeg tror omverdenen forventer av meg. Yogaen har vært en gave i denne sammenheng. Den har lært meg at verden ikke sviver rundt min akse. Min mening om andre er egentlig totalt irrelevant. Den har lært meg å bli bevisst på hva som er mine tanker og hva som er andre sine. Til en viss grad selvsagt. Helt 100% sikker er det vanskelig å være når man er en del av et samfunn med nedfelte verdier. Med mindre man ser for seg et liv som enstøing ute i skogen så vil man alltid bære preg av noe saueflokk mentalitet. Men da er det i det minste greit å spørre seg selv om hvorfor man tenker som man gjør. Tilfører det deg noe positivt?

RIP Guruji

bks-iyengar-asana

The man, the legend B.K.S Iyengar døde i dag. Han er blant de største inspirasjonene i yogaverdenen idag og er blant hovedpersonene bak innføringen av yoga til den vestlige delen av verden. Yogaen jeg praktiserer er av denne retningen og er læreren til våre hovedlærere fra Sveits.

Han er og blir en fantastisk yogalærer og har, gjennom sin skole, hjulpet og helbredet flere tusener mennesker. Han praktiserte fortsatt yoga fram til sin død – 96 år gammel.

Du kan lese mer om Iyengar her

I dag blir det ettermiddagsmeditasjon i hans navn. 

Rest in peace!

“I always tell people, ‘live happily and die majestically.

iyengar6

Hva yogaen har tilført styrketreningen min

yoga

Det er ikke ukjent at yoga er blant mine store lidenskaper. Jeg begynte å praktisere yoga i 2009 og det har vært en gradvis progresjon hvor interessen vokser dag for dag. For øyeblikket er jeg igang med en yoga teacher training gjennom Satya Yoga, i regi av Patanjali yoga Sveits. Videre har jeg deltatt på ulike workshoper både innenlands og utenlands og er for øyeblikket i ferd med å planlegge en tur tilbake til India neste år.

I tillegg til å være yogaentusiast så elsker jeg å være i aktivitet. Turer i fjellet, håndball, løping og ikke minst styrketrening har dominert aktivitetsplanen min opp gjennom årene. Jeg begynte med styrketrening allerede i 2002 og det er noe jeg fortsatt trives godt med. Mange tror at fleksibiliteten begrenses når man kjører en kombinasjon mellom styrke og yoga. I min oppfatning er det en sannhet med store modifikasjoner.

Målet med styrketrening er nettopp å oppnå at muskelfibrene trekker seg sammen. Når man gjør yoga så gjør man det motsatte – man tøyer musklene og skaper lengde. Så dersom jeg kun trener styrke en lang periode uten å gjøre yoga eller noe form for bevegelighetstrening så blir jeg selvsagt stiv. Nå vet jeg imidlertid nok om fordelene ved å være mobil og fleksibel i kroppen til at det er et reellt alternativ.

Etter mange år med håndball, spinning og ikke minst styrketrening på beina så var hofteleddsbøyerene mine stive som stokker. Fortsatt har jeg mye å jobbe med, men fordi jeg har jobbet med hoftene (parallellt med styrketrening) så har progresjonen vært markant. I dag sitter jeg i lotusposisjon så det beviser at fleksibiliten ikke hemmes av styrketreningen.

unnamed (3)

Klart, hadde jeg utelukkende praktisert yoga så hadde nok progresjonen vært enda større. For meg handler det imidlertid om livskvalitet. Så lenge jeg føler styrketreningen gir meg noe så fortsetter jeg med det. Det ene utelukker ikke det andre.

På samme måte som jeg føler at styrketrening og all øvrig aktivitet gir yogapraksisen min noe nyttig så virker det selvsagt begge veier.

530425_540064449420218_1346636322_n

Et par punkter over hva yogaen har tilført styrketreningen min: 

- økt fleksibilitet = økt bevegelsesutslag. Ved å være mer mobil i muskler og ledd så kommer jeg dypere inn i styrkeøvelser og får dermed dypere kontakt med musklene. Dette er igjen skadeforebyggende da man stive muskler er mer sårbare da de har mindre bevegelsesutslag og ofte pusher i «end range of motion». Merk at man ikke minimere skaderisiko 100% med yoga heller, derfor er det viktig å oppsøke et yogastudio der man kan få riktig veiledning og oppfølging. 

- bedre oksygenopptak = bedre transport av oksygen til muskler som virker positivt på prestasjon. Et bedre oksygenopptak og blodomløp resulterer i at man kan jobbe lengre før musklene blir sure. I tillegg så avlastes spent muskulatur ved at man skaper økt frihet rundt muskulaturen og ledd så det kan lette på spenninger i nakke, skuldre og rygg og resten av kroppen. 

yogastyrke

- bedre kontakt med musklene = mer effektiv trening og bedre resultater. Yogaen øker konsentrasjonen, kroppssensitiviteten og kroppskontrollen. På den måten økes graden av kontakt man oppnår med muskulaturen når man trener. Altfor mange kaster bort timer med vekter og apparater uten å få resultatene de søker. Ofte skyldes dette mangel på teknikk og mangel på kontakt med den faktiske muskulaturen man trener. Resultatet er at annen muskulatur må ta «støyten» og det kan igjen ofte lede til belastningsskader på sikt.

- sterkere kjernemuskulatur = bedrer holdning og sikrer deg mer mot skader. I alle yogaøvelser, særlig når man har praktisert en stund er man avhengig av en sterk kjernemuskulatur. I alle opp-ned stillinger så bruker man kjernemuskulatur for å komme inn i stillingene.

sirsasana

- sterkere og mer fleksibel ryggrad = generelt bedre helsetilstand. Ryggsøylen er sentral når det gjelder å opprettholde en god holdning og bidra til friske indre organer. Uten at maskineriet virker på innsiden så kan du bare glemme varige resultater på utsiden. Videre vil en fleksibel og sterk ryggrad sikre deg mot skader både på kort og lang sikt. Styrketrening styrker muskulaturen i ryggen, men for å sikre bevegelighet må du gjøre rotasjonsøvelser og vridninger i tillegg. Visste du at de gamle inderene ikke definerte alder utifra antall lys på fødselsdagkaken, men på tilstanden på ryggraden? Man kan altså være gammel i en ung kropp og vice versa. 

- mer effektiv restitusjon = alfa og omega for progresjon. Svært mange trener mye, gjerne flere økter til dagen og lurer på hvorfor de ikke får resultater. Mangel på tilstrekkelig restitusjon er ofte svaret. Restitusjon får man i form av mat og hvile. Yoga bidrar til å stimulere det parasympatiske nervesystemet. Denne delen av nervesystemet er ansvarlig for å roe ned kroppen og redusere puls og blodtrykk. Gjennom yoga lærer man også teknikker hvor du effektivt kan bidra til å roe ned kroppen og hodet. Disse integrerer du enkelt i hverdagen og treningsregimet ditt.

never-too-late-bikram-yoga-quote

Yogagirl-challenge

Som så mange andre så følger jeg Yogagirl på Instagram. Mange mener mye om henne- blant annet kritiseres hun for å fremme et overfladisk syn på yogaen der det bare handler om å poste bilder med den ene akrobatiske yogastillingen etter den andre.

Personlig mener jeg at hun er inspirerende. Yogaøvelsene i seg selv er bare et eksempel på hvilket fantastisk instrument kroppen vår er og hva den er i stand til. Jeg opplever at hun fremmer helse og sunnhet med oppskrifter på juicer og smoothies. Hun byr på seg selv med private, ærlige erkjennelser på både godt og vondt. Hun viser at yogaen kan være et hjelpemiddel til å lære å håndtere livet og dets utfordringer.

I tillegg lever vi i 2014 med sosiale medier og diverse teknologi, så måten alle interaksjoner fungerer på, måten man når ut til andre mennesket er i full endring. Man kan velge å hive seg på toget og fokusere på mulighetene med det, eller holde fast på eventuelle andre personlige overbevisninger. Alle med sitt.

Konklusjonen er imidlertid at jeg liker Yogagirl og nettopp derfor hiver jeg meg på @yogagirlchallenge. Det er 21dager med yoga @everydamnday, ikke for det fysiske aspektet, men for det mentale og følelsesmessige. Heart opening kaller hun det. For å inspirere folk så kan du til og med vinne en premie i form av en tur til Thailand på hennes yoga workshop.
Så- starting today! Hiv deg på du også!

IMG_1509-0.PNG

Gratis yoga!

satyayoga

Fra og med i dag (mandag 11 august) og ut uken er det gratistimer på Satya Yoga. Det blir 2-3 gratis timer per dag og alle timene er tilrettelagt for nybegynnere. Timene foregår i den «gamle» yogasalen rett over LÓccitane i Langgt. Inngang like ved Megleren. Come and do yoga!

unnamed (18)